Gjeldsordning – en ny start

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Gjeldsordning er en lovfestet ordning for deg som varig ikke klarer å betale gjelden din. Den finnes nettopp for situasjoner som kan kjennes håpløse – og målet er enkelt: at du etter en periode skal kunne stå opp om morgenen som gjeldfri.

Mange som har gjeld de aldri ser noen ende på, tror at det ikke finnes noen utvei. Det stemmer ikke. Norge har siden 1992 hatt en egen lov – gjeldsordningsloven – som gir mennesker som er varig ute av stand til å betale, en sjanse til å gjøre opp én gang og deretter starte på nytt. Det er ikke en gave eller en snarvei, og det krever mye av deg underveis. Men det er en reell, juridisk forankret vei ut.

Denne artikkelen gir deg oversikten: hva en gjeldsordning er, hvem den er ment for, hvordan den fungerer i grove trekk, og hvor du går videre. De andre artiklene i denne seksjonen tar for seg hvert trinn mer i detalj.

Hva er en gjeldsordning?

En gjeldsordning er en avtale eller en rettslig fastsatt ordning som regulerer hvordan du skal gjøre opp gjelden din over en bestemt periode – og hva som skjer med resten av gjelden etterpå. Tanken er at du i denne perioden skal betale så mye du klarer av det du eier og tjener over et nøkternt livsopphold, og at den gjelden du fortsatt ikke kan dekke når perioden er over, faller bort.

Ordningen er regulert i gjeldsordningsloven fra 1992. Den gjelder for privatpersoner – ikke for selskaper – og den er ment som en siste utvei for dem som virkelig ikke ser noen annen vei ut. Det er namsmannen som behandler søknaden, og som hjelper deg å sette opp et forslag til ordning.

Det viktige å forstå er at en gjeldsordning ikke handler om å «slippe unna». Du betaler det du faktisk kan, ofte i fem år, mens du lever stramt. Til gjengjeld får du noe svært verdifullt: en ende på det. Et tidspunkt da regningene slutter å vokse, telefonene slutter å ringe, og du igjen kan se framover.

Hvem er gjeldsordning ment for?

Hovedvilkåret står i loven: du må være «varig ute av stand til å oppfylle dine forpliktelser». Med andre ord må problemet være langvarig, ikke bare en forbigående trang periode. Hvis du om noen måneder regner med å være tilbake i jobb og kan betale ned gjelden selv, er ikke gjeldsordning riktig verktøy – da finnes det andre løsninger, som en frivillig betalingsavtale eller refinansiering.

Gjeldsordning passer best for deg som har så mye gjeld, og så lav betalingsevne, at du realistisk sett aldri vil klare å betale alt – uansett hvor mye du sparer og strammer inn. Vi går grundig gjennom kravene i artikkelen om vilkår for gjeldsordning.

Hva slags gjeld omfattes?

En gjeldsordning omfatter som hovedregel all gjelden din samlet – forbrukslån, kredittkort, restskatt, inkassokrav, studielån, regninger som har gått til namsmannen og det meste annet. Poenget med ordningen er nettopp at den ser på hele bildet under ett, slik at ingen enkelt kreditor kan grave seg foran de andre.

Det betyr ikke at all gjeld behandles helt likt. Noen krav, som for eksempel pant i bolig du får beholde, kan ha en særstilling. Og enkelte typer krav kan være vanskeligere å få med. Men utgangspunktet er at gjeldsordningen er en helhetsløsning – ikke en forhandling med én kreditor av gangen.

Frivillig eller tvungen?

Det finnes to former for gjeldsordning. En frivillig gjeldsordning er en avtale som alle kreditorene dine sier ja til. En tvungen gjeldsordning er en ordning som tingretten stadfester selv om ikke alle kreditorene er enige, så lenge forslaget ditt er rimelig og lovens vilkår er oppfylt.

I praksis prøver man alltid den frivillige veien først. Klarer man ikke å bli enige, kan saken gå videre til tvungen ordning. Forskjellen, og rekkefølgen, forklarer vi i artikkelen om frivillig og tvungen gjeldsordning.

Veien til en gjeldsordning – grovt skissert

Selve prosessen kan virke uoversiktlig, men den følger noen logiske trinn:

1. Skaff oversikt og få hjelp. Kartlegg gjelden, og kontakt en kommunal gjeldsrådgiver – gratis. (Egenforsøket loven tidligere krevde, ble fjernet i 2025, så du kan nå søke direkte.)
2. Søknad til namsmannen. Du sender en søknad om åpning av gjeldsordning til namsmannen. Hvordan, forklarer vi i slik søker du gjeldsordning.
3. Åpning og betalingsutsettelse. Blir gjeldsordning åpnet, får du en periode der kreditorene som hovedregel ikke kan kreve inn gjelden mens forslaget utarbeides.
4. Forslag til ordning. Det settes opp et forslag til hvordan du skal betale i ordningsperioden – normalt fem år – ut fra det du har igjen etter et nøkternt livsopphold.
5. Gjennomføring. Du lever på livsoppholdssatsene, og resten går til kreditorene. Når perioden er over, faller restgjelden bort.

Hva hverdagen faktisk innebærer i disse årene, kan du lese om i livet under en gjeldsordning.

Får jeg beholde boligen?

Et av de vanligste spørsmålene er om man får beholde hjemmet sitt. Svaret er at du kan få beholde en nøktern bolig, men en dyr eller stor bolig må ofte selges for at midlene skal komme kreditorene til gode. Dette er en avveining loven gjør konkret i hver sak. Vi går nærmere inn på det i gjeldsordning og bolig. Du kan også lese mer om mulighetene for å beholde boligen i en gjeldsordning hos gjeldsordning.org.

Hvor får jeg hjelp?

Du skal ikke gjøre dette alene. Hver kommune har plikt til å tilby økonomisk rådgivning, og en kommunal gjeldsrådgiver kan hjelpe deg med både vurderingen, søknaden og hele veien videre – kostnadsfritt. Du finner mer om hjelpetilbudet samlet under gjeldsrådgivning.

Vil du fordype deg ytterligere i selve ordningen, finnes det også nettsteder som er viet utelukkende til temaet. Et nyttig sted å lese mer om reglene for gjeldsordning er gjeldsordning.org. Jo bedre forberedt du er, desto lettere blir møtet med gjeldsrådgiveren og namsmannen.

Ofte stilte spørsmål

Blir jeg helt gjeldfri av en gjeldsordning?

Som hovedregel, ja. Etter at ordningsperioden er gjennomført – normalt fem år – faller den gjelden du fortsatt ikke har klart å betale, bort. Du har da gjort opp så mye du kunne, og resten er ettergitt. Noen typer krav kan stå i en særstilling, men for de aller fleste betyr en fullført gjeldsordning at man kan starte med blanke ark.

Ødelegger en gjeldsordning ryktet mitt for alltid?

Nei. En gjeldsordning blir registrert mens den pågår, og kan gi deg en betalingsanmerkning i perioden. Men anmerkninger fjernes etter at ordningen er fullført, og du kan gradvis bygge opp igjen økonomien og kredittverdigheten. Vi skriver mer om dette i etter gjeldsordningen.

Kan jeg få gjeldsordning flere ganger?

Hovedregelen i gjeldsordningsloven er at man får gjeldsordning bare én gang i livet. Det finnes snevre unntak ved særlige forhold, men du bør ikke regne med en ny sjanse. Derfor er det viktig å bruke en gjeldsordning godt, og å få grundig hjelp fra en gjeldsrådgiver underveis.

Hva koster det å søke om gjeldsordning?

Selve søknaden til namsmannen koster deg ikke noe, og hjelpen fra den kommunale gjeldsrådgiveren er gratis. Det er nettopp meningen at terskelen skal være lav, slik at ingen blir stående utenfor ordningen fordi de ikke har råd til hjelp. Du trenger ikke advokat for å søke.