Startlån fra kommunen

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Startlån er en behovsprøvd låneordning fra Husbanken, formidlet gjennom kommunen, for deg som har vansker med å få ordinært boliglån i banken. Det er ment for varig vanskeligstilte på boligmarkedet, og kan i noen tilfeller også brukes til å refinansiere gjeld for å beholde en bolig du allerede har.

Ikke alle får boliglån i en vanlig bank. Lav eller ustabil inntekt, alder, helse eller en vanskelig økonomisk historie kan stenge dørene, selv om du klarer å betjene et lån. For noen i denne gruppen finnes startlån – en ordning der kommunen, med midler fra Husbanken, kan låne ut der den ordinære banken sier nei. Denne artikkelen forklarer hvem ordningen er for, hva den kan brukes til, og hvordan du går frem for å søke.

Hva er startlån?

Startlån er en del av den statlige bostøtte- og boligpolitikken, finansiert av Husbanken og forvaltet av den enkelte kommune. Reglene følger av husbankloven med forskrift om startlån. Formålet er å hjelpe folk som av ulike grunner faller utenfor det ordinære boligmarkedet, til å skaffe eller beholde en nøktern og egnet bolig.

Det viktige ordet er behovsprøvd: startlån er ikke noe man har krav på, men noe kommunen vurderer ut fra din samlede situasjon. De ser blant annet på inntekt, betjeningsevne, boligbehov og om du er varig vanskeligstilt på boligmarkedet. Det er kommunen, ikke Husbanken direkte, du forholder deg til.

Vil du lese mer om ordningen, finnes det også en egen ressurs viet temaet: startlån.com.

Hvem kan få startlån?

Startlån er rettet mot personer som er varig vanskeligstilte – det vil si at vanskene med å få lån ikke bare er forbigående. Det kan for eksempel gjelde:

• Personer med lav, men stabil inntekt som ikke får ordinært boliglån.
• Eldre, uføretrygdede eller andre med varig redusert inntektsevne.
• Barnefamilier i en utsatt og varig vanskelig bosituasjon.
• Personer som står i fare for å miste boligen, og der refinansiering kan hjelpe.

Forbigående problemer – som en kortvarig periode uten jobb – faller normalt utenfor, fordi ordningen er ment for dem med varige utfordringer. Kommunen gjør alltid en individuell vurdering, så det er deres avgjørelse som teller i ditt tilfelle.

Du kan lese mer om hvem som kan få startlån på en egen oversiktsside.

Kan startlån brukes til refinansiering?

Ja, i noen tilfeller. En sentral grunn til at startlån hører hjemme i en guide om refinansiering, er at det kan brukes til å beholde en bolig du allerede har. Hvis du står i fare for å miste hjemmet på grunn av gjeld du ikke klarer å betjene, kan kommunen i visse situasjoner gi startlån til å refinansiere, slik at du unngår å miste boligen.

Dette er særlig aktuelt der et tvangssalg av boligen truer, og der en refinansiering gjennom startlån gir en bærekraftig løsning. Det er ikke en automatisk rettighet, men en mulighet kommunen kan vurdere som del av sitt boligsosiale arbeid. Er du i en slik situasjon, bør du ta kontakt med kommunen tidlig – før problemene blir akutte.

Slik søker du startlån

Du søker startlån i kommunen der du bor, ikke i Husbanken direkte. Fremgangsmåten er i grove trekk slik:

1. Ta kontakt med kommunen. Mange kommuner har egne boligkontorer eller boligrådgivere. Spør etter startlån.
2. Skaff oversikt over økonomien din. Du må dokumentere inntekt, gjeld og utgifter. Se hvordan du skaffer oversikt over gjelden.
3. Send søknad. De fleste kommuner tar imot søknad digitalt. Legg ved dokumentasjonen de ber om.
4. Kommunen vurderer. De gjør en behovsprøving av hele situasjonen din og betjeningsevnen.
5. Få svar. Du får et vedtak. Ved avslag har du som regel klagerett – spør kommunen om fremgangsmåten.

En kommunal gjeldsrådgiver kan ofte hjelpe deg både med å vurdere om startlån er aktuelt og med selve søknaden. Det er gratis, og de kjenner ordningen godt.

Hvordan startlån håndteres i praksis, varierer fra sted til sted. Det kan derfor være nyttig å se hva som gjelder i din kommune.

Hva hvis du får avslag på startlån?

Startlån er behovsprøvd, og ikke alle får ja. Får du avslag, finnes det fortsatt veier videre. Du kan undersøke klageadgangen, og du kan be om hjelp til å se på helheten i økonomien din. Er gjelden uoverkommelig, kan gjeldsordning være riktig vei. En gjeldsrådgiver kan også hjelpe deg å forhandle frem en frivillig betalingsavtale med kreditorene. Du finner en samlet oversikt under gjeldsrådgivning.

Ofte stilte spørsmål

Hvor søker jeg om startlån?

Du søker i kommunen der du bor, ikke direkte hos Husbanken. Mange kommuner har egne boligkontorer eller boligrådgivere som behandler søknader om startlån. Ta kontakt med kommunen din for å høre hvordan du går frem, hvilken dokumentasjon de trenger, og om de har et digitalt søknadsskjema. En kommunal gjeldsrådgiver kan også hjelpe deg med søknaden.

Kan jeg bruke startlån til å beholde boligen jeg har?

I noen tilfeller, ja. Hvis du står i fare for å miste boligen på grunn av gjeld du ikke klarer å betjene, kan kommunen vurdere startlån til refinansiering slik at du unngår tvangssalg. Det er ikke en automatisk rett, men en mulighet kommunen kan vurdere. Ta kontakt tidlig – før situasjonen blir akutt – så er sjansen større for en god løsning.

Hvem regnes som varig vanskeligstilt?

Det er kommunen som vurderer dette konkret, men det handler om at vanskene med å få ordinært boliglån er varige, ikke forbigående. Eldre, uføretrygdede, personer med lav men stabil inntekt og enkelte barnefamilier kan komme inn under ordningen. En kortvarig nedgang i inntekt regnes normalt ikke som varig. Spør kommunen om hvordan de vurderer akkurat din situasjon.

Hva er inntektsgrensen for startlån?

Det finnes kriterier for betjeningsevne og behov, men de konkrete grensene fastsettes innenfor regelverket og kan endres over tid. Vi oppgir bevisst ikke et bestemt tall her, fordi det ville kunne være utdatert eller villedende. Sjekk alltid de gjeldende vilkårene hos kommunen din eller hos Husbanken, som forvalter ordningen.