Utleggsbegjæring – når kreditor ber namsfogden om utlegg

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

En utleggsbegjæring er kreditors skriftlige anmodning til namsfogden om å kreve inn et krav med tvang. Den setter i gang en sak, men ingenting skjer over natta: du får alltid et brev med en frist til å svare før namsfogden tar stilling.

Brevet med ord som «foreleggelse» og «tvangsfullbyrdelse» er lett å legge i en skuff. Men nettopp nå kan du fortsatt betale, protestere mot kravet eller fortelle hva du trenger å leve av – og det påvirker hva som skjer videre.

Hva er en utleggsbegjæring?

«Utleggsbegjæring», «begjæring om utlegg» og «begjæring om tvangsfullbyrdelse» brukes om det samme i hverdagen: kreditor ber staten om hjelp til å få betalt. Reglene står i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7. Begjæringen sendes til namsfogden (tidligere kalt namsmannen) i distriktet der du har ditt alminnelige verneting, som regel der du bor (§ 7-3).

Begjæringen kan sendes av den som står som kreditor i tvangsgrunnlaget, eller av noen som lovlig har overtatt kravet – for eksempel et selskap som har kjøpt gjelden (§ 4-6). Ofte er det et inkassoselskap som sender den på kreditors vegne. Begjæringen skal blant annet inneholde partenes navn og adresse, hva kravet gjelder – med hovedkrav og tilleggskrav oppgitt hver for seg – og hvilket tvangsgrunnlag kreditor bygger på (§ 5-2).

Dette må være på plass før kreditor kan begjære utlegg

Kreditor kan ikke sende en utleggsbegjæring bare fordi en regning er ubetalt. Det må finnes et tvangsgrunnlag, og kravet må være forfalt (§§ 4-1 og 4-4). Loven skiller mellom to typer:

• Alminnelig tvangsgrunnlag – for eksempel en dom, en avgjørelse i forliksrådet eller et rettsforlik. Her har kravet allerede vært prøvd.
• Særlig tvangsgrunnlag – dokumenter som loven sidestiller med en dom for utlegg (§ 7-2), som et gjeldsbrev med vedtakelse av inndriving uten søksmål, en veksel eller – det vanligste – en faktura: en skriftlig melding kreditor selv har sendt deg, som viser hva kravet gjelder og hvor stort det er (§ 7-2 bokstav f).

Varselet med to ukers frist

Bygger kreditor på et særlig tvangsgrunnlag, må du først ha fått et skriftlig varsel om at utlegg vil bli begjært hvis du ikke betaler. Begjæringen kan tidligst sendes når to uker er gått etter varselet, og varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18). Du kan heller ikke på forhånd gi avkall på dette varselet. For en dom kreves ikke et slikt varsel – men har kreditor ventet mer enn ett år med å begjære utlegg, må det sendes nytt varsel med to ukers frist, også for en dom (§ 4-19).

Er det et inkassoselskap som driver inn kravet, kommer inkassolovens regler i tillegg: før rettslig inndriving må du ha fått en betalingsoppfordring som varsler om rettslig inndriving, og alle betalingsfrister må være ute (inkassoloven § 11).

Hva koster en utleggsbegjæring – og hvem betaler?

Kreditor betaler et gebyr til staten for å begjære utlegg: 0,69 rettsgebyr, som er 928 kr i 2026 (rettsgebyrloven § 14). Gebyret må betales selv om begjæringen senere trekkes tilbake (§ 14). Rettsgebyret justeres, så beløpet kan bli et annet fra 2027.

Kreditor kan kreve at du dekker de nødvendige kostnadene ved saken (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1). Det er satt et tak for hva kreditor kan kreve:

Taket kan fravikes bare når kreditor klart har hatt mer arbeid enn vanlig, og det må begrunnes. Kostnadene legges oppå kravet, renter og inkassokostnader.

Brevet du får fra namsfogden

Når namsfogden har sjekket at begjæringen er i orden, sender namsfogden deg begjæringen sammen med en oppfordring om å uttale deg. Dette kalles foreleggelse, og mange kjenner det som «varsel om utlegg» (§ 7-6). Brevet skal fortelle deg hvilke kostnader som er påløpt, at det kommer flere kostnader hvis utlegg blir tatt, og at du kan unngå utlegg ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen.

Etter det nye regelverket skal brevet også fortelle hvilke opplysninger om inntekt, forskuddstrekk, livsoppholdssatser og andre utgifter namsfogden vil legge til grunn for et eventuelt trekk (forskrift om saksbehandlingen hos namsmannen § 2). Da kan du se om tallene stemmer før noe er bestemt.

Hva bør du svare – og hvorfor?

Namsfogden henter selv inn inntekts- og skatteopplysninger fra Skatteetaten. Men namsfogden vet ikke hva du betaler i husleie, hvem du forsørger eller om inntekten din nylig har endret seg. Det er disse opplysningene som avgjør hvor mye du skal beholde, og dermed om – og hvor mye – det kan trekkes.

1. Inntekten din. Stemmer inntekten namsfogden har lagt til grunn? Har du fått lavere lønn, gått over på trygd eller mistet jobben, legg ved lønnsslipp eller utbetalingsoversikt fra Nav.
2. Boutgiftene. Husleie, betjening av boliglånet, felleskostnader og kommunale avgifter kommer i tillegg til livsoppholdssatsen. Strøm og innboforsikring regnes ikke som boutgifter. Se mer om boutgifter ved utleggstrekk.
3. Hvem du forsørger. Barn og ektefelle eller samboer du forsørger, gir høyere beløp du skal beholde.
4. Særlige utgifter. Utgifter til barnehage eller SFO, bil du trenger til arbeid, utdanning eller sykdom, og medisiner må dokumenteres hvis de skal tas med.
5. Innsigelser mot kravet. Mener du at du ikke skylder pengene, at beløpet er feil eller at kravet er betalt, skriv det tydelig.

Du kan svare digitalt ved å logge inn som motpart på politiet.no, eller på skjemaet «Opplysninger om utleggsforretning» som du sender i posten til namsfogden. Husk å oppgi saksnummeret. Klarer du ikke å sette opp tallene selv, kan en kommunal gjeldsrådgiver hjelpe deg gratis, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39.

Når du er uenig i kravet

Er grunnlaget en faktura og du protesterer innen fristen, avgjør ikke namsfogden hvem som har rett. Saken går da til forliksrådet hvis kreditor har bedt om det i begjæringen, ellers heves den (§ 7-7). Etter nytt regelverk gjelder det samme om innsigelsen kommer etter fristen, men før utlegg er tatt – men da kan namsfogden ta utlegg likevel hvis innsigelsen er åpenbart grunnløs. Mot et særlig tvangsgrunnlag kan du komme med enhver innvending du kunne ha brukt i en rettssak. Mot en dom kan du bare vise til forhold som har oppstått etter at saken ble avgjort, som at du har betalt (§ 4-2).

Hva kan namsfogden gjøre etterpå?

Når fristen er ute, går saken videre. Utfallet blir som regel ett av tre: utleggstrekk i lønn eller trygd, utleggspant i noe du eier, for eksempel bankinnskudd, bil eller bolig, eller intet til utlegg hvis det ikke finnes noe å ta. Du skal uansett beholde det du trenger til livsopphold for deg og husstanden din (dekningsloven § 2-7). Hvordan dette avgjøres, og hva du kan gjøre hvis du mener avgjørelsen er feil, står i artiklene om utleggsforretningen og klage på utlegg.

Ventetiden kan være lang. Politiets mål er å avgjøre en utleggssak innen 60 dager etter at begjæringen er mottatt. Ved utgangen av 2025 var saksbehandlingstiden i snitt 125 dager, mot 139 dager året før (Politiets årsrapport 2025). Mens saken venter, løper renter på kravet fortsatt.

En utleggsbegjæring kan også få betydning for kredittverdigheten din. Har et inkassoselskap begjært utlegg, kan opplysningen brukes av kredittopplysningsforetak én måned etter at begjæringen ble sendt (kredittopplysningsloven § 10). Det kan gi en betalingsanmerkning. Når kravet er betalt, skal anmerkningen ikke lenger brukes (§ 24).

Digital innsending: hva endres fra 2027?

Etter en ny forskrift om elektronisk kommunikasjon med namsmyndighetene skal foretak med inkassobevilling sende begjæringer gjennom systemintegrasjon fra 1. januar 2027. Andre virksomheter og enkeltpersonforetak i næring skal bruke nettportalen (§ 4). Det er to forbehold: plikten gjelder bare så langt den tekniske løsningen åpner for det, og i utleggssaker gjelder forskriften bare saker etter det nye regelverket (§ 16). Privatpersoner som skal kreve inn penger, kan fortsatt sende begjæringen på papir.

Som skyldner kan du allerede nå følge utleggssaker begjært etter 1. november 2020 digitalt, ved å logge inn som motpart via politiet.no.

Slik kan du unngå at det går så langt

Den enkleste måten å slippe gebyrene på er å handle før begjæringen blir sendt – mens du har varselet eller betalingsoppfordringen i hånden.

• Betal hvis du kan innen fristen i varselet. Da blir det ingen utleggsbegjæring.
• Ta kontakt med kreditor eller inkassoselskapet og foreslå en betalingsavtale. Et realistisk forslag med et fast beløp hver måned blir ofte godtatt.
• Protester skriftlig med en gang hvis du mener kravet er feil. Ikke vent til saken er hos namsfogden.
• Få hjelp til oversikten hvis det er mange krav. Kommunens gjeldsrådgiver kan hjelpe deg å se hva du faktisk klarer å betale.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på en utleggsbegjæring og en utleggsforretning?

Utleggsbegjæringen er kreditors anmodning til namsfogden om å kreve inn kravet med tvang. Den starter saken. Utleggsforretningen er namsfogdens behandling av saken etterpå, der det avgjøres om det skal tas utlegg, og i hva. Mellom de to får du brevet med svarfrist.

Hvor lang tid har jeg på å svare på varsel om utlegg?

Det avhenger av hvilket regelverk som gjelder for deg. Etter gammelt regelverk, som gjelder de fleste i Norge, er fristen to uker. Etter nytt regelverk, som foreløpig bare gjelder en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland, er fristen minst tre uker og satt til en bestemt dato. Datoen står i brevet.

Må jeg betale gebyret for utleggsbegjæringen?

Kreditor betaler gebyret på 928 kr (2026) til staten, men kan kreve at du dekker det, sammen med inntil et halvt rettsgebyr for å skrive begjæringen. Kostnadene kommer i tillegg til kravet. Du svarer bare for kostnader som har vært nødvendige, og loven har unntak – for eksempel når tvangsgrunnlaget blir opphevet (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1).

Kan jeg avtale nedbetaling med namsfogden?

Nei. Namsfogden kan ikke inngå nedbetalingsavtaler eller redusere kravet, men kan ta imot betaling på vegne av kreditor. Ønsker du å betale i avdrag, må du ta kontakt med kreditor eller inkassoselskapet direkte. Det kan du gjøre både før og etter at begjæringen er sendt. Lykkes du, kan kreditor trekke saken tilbake.