Slik søker du gjeldsordning

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Å søke gjeldsordning kan virke uoverkommelig når du allerede er sliten. Men prosessen følger noen klare trinn, og du har rett til gratis hjelp hele veien. Etter en lovendring i 2025 er det dessuten blitt enklere – du kan nå søke namsmannen direkte. Her er hvordan du går fram, rolig og oversiktlig.

Det aller viktigste å vite før du begynner: du skal ikke gjøre dette alene. En kommunal gjeldsrådgiver kan følge deg gjennom hvert steg, kostnadsfritt. Mange opplever at selve det å ta den første telefonen er det tyngste – og at alt blir lettere når noen som kan dette, går ved siden av deg.

Før du søker: skaff oversikt

For å kunne søke trenger du en oversikt over hele den økonomiske situasjonen din: hvor mye du skylder, til hvem, hvilken inntekt du har, og hvilke faste utgifter du må dekke. Dette kan kjennes overveldende, særlig hvis du har latt regninger ligge uåpnet en stund.

Ta det i små biter. Du kan sjekke usikret forbruksgjeld i Gjeldsregisteret, samle alt i en gjeldsoversikt, og en gjeldsrådgiver kan hjelpe deg å hente inn resten. Har du konvoluttskrekk og strever med å åpne posten, finnes det skånsomme måter å komme i gang på – du trenger ikke ha full kontroll før du ber om hjelp.

Steg 1: Du kan søke direkte – egenforsøk er ikke lenger nødvendig

Tidligere måtte du først ha forsøkt å bli enig med kreditorene på egen hånd – et såkalt egenforsøk. Dette kravet ble fjernet 1. januar 2025. Du kan nå sende søknad om gjeldsordning til namsmannen direkte, uten å ha forhandlet med kreditorene eller gått via NAV først.

Det kan likevel være lurt å undersøke om en enklere løsning – som refinansiering eller en frivillig betalingsavtale – kan løse problemet, siden gjeldsordning som hovedregel bare gis én gang. Men det er en vurdering, ikke et vilkår. Vi forklarer endringen i egenforsøk – ikke lenger et krav.

Steg 2: Send søknad til namsmannen

Du sender en søknad om åpning av gjeldsforhandling til namsmannen i området der du bor. Det finnes egne søknadsskjemaer, og namsmannen og gjeldsrådgiveren hjelper deg å fylle dem ut riktig.

Til søknaden følger en oversikt over gjeld, inntekt og utgifter, og en redegjørelse for situasjonen din. Vær så ærlig og fullstendig som mulig – det gjør behandlingen lettere og raskere. Hvem namsmannen er og hva de gjør, kan du lese om under namsmannen og namsfogden.

Steg 3: Namsmannen vurderer og åpner

Namsmannen går gjennom søknaden og vurderer om vilkårene er oppfylt – at du er varig ute av stand til å betale, og at en ordning ikke vil være støtende. Blir gjeldsordning åpnet, inntrer en periode der kreditorene som hovedregel ikke kan drive inn gjelden mens forslaget utarbeides. Det gir deg pusterom.

Steg 4: Forslag til gjeldsordning

Nå settes det opp et forslag til selve ordningen: hvor mye du skal betale i ordningsperioden – normalt fem år – og hva som skjer med resten. Beløpet du skal leve av, følger livsoppholdssatsene, og det du har igjen utover et nøkternt livsopphold og boutgifter, går til kreditorene.

Forslaget sendes til kreditorene. Sier alle ja, blir det en frivillig gjeldsordning. Sier noen nei, kan saken gå videre til tvungen gjeldsordning, der tingretten kan stadfeste ordningen likevel. Forskjellen forklares i frivillig og tvungen gjeldsordning.

Hele prosessen samlet

1. Skaff oversikt. Kartlegg all gjeld, inntekt og utgifter – gjerne med en gjeldsrådgiver.
2. Vurder løsningen (valgfritt). Sjekk om refinansiering eller en frivillig avtale kan holde – ellers kan du søke direkte.
3. Søk namsmannen. Send søknad om åpning av gjeldsforhandling med all nødvendig dokumentasjon.
4. Vent på vurdering. Namsmannen prøver vilkårene og åpner ordningen hvis de er oppfylt.
5. Forhandle forslaget. Et forslag til ordning settes opp og legges fram for kreditorene.
6. Frivillig eller tvungen. Sier alle ja, blir den frivillig. Ellers kan tingretten stadfeste en tvungen ordning.
7. Gjennomfør. Lev på livsoppholdssatsene i ordningsperioden – så faller restgjelden bort.

Hvor lang tid tar det?

Behandlingstiden varierer fra sak til sak og fra sted til sted. En grundig søknad med god dokumentasjon går normalt raskere, og er en av grunnene til at det lønner seg å ha en gjeldsrådgiver med fra start. Husk at åpningen i seg selv gir deg pusterom: når ordningen er åpnet, kan ikke kreditorene bare fortsette å kreve inn som før.

Hva om søknaden avslås?

Får du avslag, er ikke alt tapt. Noen ganger skyldes avslag at situasjonen ennå ikke vurderes som «varig», eller at noe i søknaden manglet. En gjeldsrådgiver kan hjelpe deg å forstå begrunnelsen, rette det opp og eventuelt søke på nytt – eller finne en annen vei, som refinansiering eller en frivillig avtale.

Ofte stilte spørsmål

Hvor leverer jeg søknaden om gjeldsordning?

Søknaden leveres til namsmannen i området der du bor. Det er namsmannen som behandler søknaden, vurderer om vilkårene er oppfylt, og bistår med å sette opp forslaget til ordning. Du finner riktig namsmann via Politiet, og en kommunal gjeldsrådgiver kan hjelpe deg med både søknad og levering.

Må jeg ha advokat for å søke gjeldsordning?

Nei. Du trenger ikke advokat. Den kommunale gjeldsrådgiveren kan hjelpe deg gjennom hele prosessen helt gratis, fra første vurdering til søknad og forslag. Det er nettopp meningen at terskelen skal være lav, slik at alle som trenger ordningen, har råd til å søke den.

Må jeg forsøke å ordne opp selv før jeg søker?

Nei, ikke lenger. Kravet om egenforsøk ble fjernet fra 1. januar 2025, og du kan nå søke namsmannen om gjeldsordning direkte. Det kan likevel være lurt å vurdere om refinansiering eller en frivillig avtale løser problemet først, men det er en vurdering du gjør – ikke et vilkår for å kunne søke.

Kan kreditorene fortsette å kreve meg mens jeg venter?

Når gjeldsordning er åpnet hos namsmannen, inntrer som hovedregel en periode der kreditorene ikke kan drive inn gjelden mens forslaget utarbeides. Det gir deg viktig pusterom. Før åpning kan innkreving fortsette, så det er en god grunn til å komme i gang med søknaden så snart du er klar.