Gjeldsforhandlingsperioden – fra åpning til forslag

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

Når namsfogden åpner gjeldsforhandling, starter en periode på fire måneder der kreditorene må holde igjen. Det er ikke selve gjeldsordningen ennå, men tiden der den skal komme på plass – og den gir deg et pusterom med klare regler.

Åpningsbrevet kan være det første tegnet på lenge på at noe beveger seg i riktig retning. Samtidig kommer det nye ord og frister: sikringstrekk, kravmelding, svarfrist. Her går vi gjennom hva som faktisk skjer i disse månedene, hva du kan forvente av kreditorene, og hva som forventes av deg.

Hvordan du kommer så langt som til åpning, står i artikkelen om hvordan du søker gjeldsordning. Denne artikkelen tar over der den slutter.

Hva skjer når gjeldsforhandling åpnes?

Etter loven er det tingretten som åpner gjeldsforhandling, men når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan namsfogden (tidligere kalt namsmannen) gjøre det selv (§ 3-1). I praksis skjer det oftest hos namsfogden. Namsfogdens avgjørelse kommer som en skriftlig beslutning; åpner tingretten, skjer det ved kjennelse.

Straks etter åpningen blir den kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen oppfordrer alle som har krav mot deg, til å melde kravet til namsfogden. Kreditorene du har oppgitt, får kopi direkte, med opplysning om hvilket beløp du mener de har til gode (§ 3-2). Har namsfogden åpnet saken, kan kreditorene klage innen én uke.

Åpningen blir også registrert i Løsøreregisteret (§ 7-1). Kredittopplysningsforetak kan bruke opplysningen om åpnet gjeldsforhandling i høyst ett år, og ikke lenger når saken er hevet eller en ordning er fastsatt (kredittopplysningsloven § 23). For de fleste betyr det at åpningen fungerer omtrent som en betalingsanmerkning så lenge den står der.

Fire måneder der kreditorene må vente

Kjernen i perioden er en betalingsutsettelse. Den omfatter all gjeld du hadde fram til åpningsdagen, også det du skylder det offentlige. Så lenge perioden varer, kan kreditorene ikke (§ 3-4 første ledd):

• kreve eller ta imot betaling, helt eller delvis
• motregne, med mindre kravene springer ut av samme avtaleforhold
• si opp lånet og kreve alt betalt fordi du har fått betalingsutsettelse
• ta utlegg eller tvangsselge noe du eier
• nekte å selge deg nødvendige varer eller tjenester mot kontant betaling fordi du har betalt for sent før
• gå på kausjonisten for kravet

Det siste punktet overrasker mange. Har noen kausjonert for et lån du har, kan banken ikke kreve kausjonisten mens perioden løper. Først når gjeldsforhandlingsperioden er ute, kan kravet rettes mot kausjonisten (§ 3-4 bokstav f og finansavtaleloven § 6-10 fjerde ledd). Hva som skjer med kausjonisten senere, er forklart i artikkelen om gjeldsordning og kausjonist.

Renter, bidrag og utlegg som allerede er tatt

Renter fortsetter å løpe i perioden, men de forfaller ikke til betaling. Unntaket er renter på boliglån innenfor boligens verdi pluss ti prosent når du skal beholde boligen – de forfaller som før. Barnebidrag og andre bidrag du er pålagt, er ikke omfattet av utsettelsen, og må betales som vanlig.

Er det tatt utleggspant i noe du eier mindre enn tre måneder før åpningen, faller pantet som hovedregel bort (§ 3-6, jf. dekningsloven § 5-8). Namsfogden sørger for å slette slike utlegg når ordningen er vedtatt eller stadfestet.

Utleggstrekket blir et sikringstrekk

«Betalingsutsettelse» betyr ikke at et lønnstrekk stopper. Loven sier rett ut at utleggstrekk blir avløst av sikringstrekk (§ 3-4 femte ledd). For deg ser det ofte likt ut på lønnsslippen. Forskjellen ligger i hvor pengene går.

Ved et vanlig utleggstrekk går pengene til kreditorene som har krav i trekket. Ved sikringstrekk holdes pengene av til fordel for alle kreditorene samlet, mens forhandlingene pågår. Det er namsfogden som bestemmer sikringstrekket og hvor stort det skal være. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten gjennomfører trekket på samme måte som et utleggstrekk og betaler det som er igjen etter bedre prioriterte krav, til namsfogden (§ 3-3). Bidrag og visse krav som skyldes straffbare forhold, for eksempel bøter, går fortsatt foran hvis det allerede var bestemt at de skulle dekkes gjennom trekket.

Kreditorene melder krav – og hva som skjer med krav som ikke meldes

Kreditorene har seks uker fra kunngjøringen til å melde kravene sine. Fra 1. januar 2025 har denne fristen fått skarpere konsekvenser: krav fra banker og andre finansforetak, og krav som et inkassoforetak driver inn, faller bort når gjeldsordningen er fastsatt, hvis de ikke var kjent fra før og ikke ble meldt i tide (§ 3-2 tredje ledd). Dette kalles preklusjon.

Regelen har viktige unntak. Pant innenfor verdien av bolig eller andre ting du skal beholde, består. Og et krav faller ikke bort hvis du med vilje eller grovt uaktsomt lot være å oppgi det. Derfor lønner det seg å ta med alle krav du kjenner til i søknaden, også de du er usikker på. Blir ordningen senere opphevet, kan et bortfalt krav kreves fullt ut igjen.

Dine plikter i gjeldsforhandlingsperioden

Pusterommet har en motside. Loven gir deg fire plikter så lenge perioden varer (§ 3-5):

• Sett av det du har til overs. Lønn og annen inntekt utover det du og husstanden trenger til nødvendig underhold, skal settes av.
• Si opp unødvendige avtaler. Leieavtaler og abonnementer som ikke gjelder nødvendige varer og tjenester, skal sies opp.
• Ikke selg eller pantsett eiendeler som kan gi kreditorene dekning, uten at namsfogden samtykker.
• Ikke ta opp ny gjeld uten namsfogdens samtykke. Samtykke gis bare til refinansiering, boligformål eller strengt nødvendige varer og tjenester. Gjeld du stifter i perioden, er uansett ikke med i gjeldsordningen.

Du skal heller ikke betale ned på enkelte kreditorer ved siden av, selv om en av dem presser på. Kreditorene har ikke lov til å ta imot slik betaling, og det kan skade de andre kreditorenes interesser. Husleie, strøm og andre løpende regninger betaler du derimot som vanlig – de gjelder tiden etter åpningen.

Du må også være åpen om økonomien. Dukker det opp forhold som må antas å hindre en gjeldsordning, skal saken heves (§ 3-7). Det gjelder også hvis det viser seg at du med vilje eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger (§ 1-4). Får du endringer i inntekt, utgifter eller familie mens forhandlingene pågår, si fra til namsfogden med en gang.

Forslaget og kreditorenes tre uker

Når fristen for kravmelding er ute, skal du – eller den som hjelper deg – lage et forslag til frivillig gjeldsordning så snart som mulig. Forslaget legges fram for namsfogden, som passer på at det følger lovens regler (§ 4-1). Namsfogden har plikt til å veilede deg underveis (§ 2-2). Hvor mye du kan betale, regnes ut fra betalingsevnen din etter et nøkternt livsopphold.

Namsfogden sender forslaget til alle kjente kreditorer og eventuelle medskyldnere. Kreditorene bør få tre uker til å svare (§ 4-12). En kreditor som tier, anses å ha godtatt forslaget – med unntak for krav på bøter, der kreditoren må si ja aktivt. En kreditor skal ikke si nei uten grunn, og må oppgi grunnen.

Forslaget er vedtatt når samtlige berørte kreditorer har godtatt det, enten aktivt eller ved å tie. Det finnes ingen flertallsregel: ett nei er nok til at den frivillige ordningen ikke blir vedtatt.

Når én kreditor sier nei: tvungen ordning og forlengelse

Da kan du begjære tvungen gjeldsordning. Bare du som skyldner kan gjøre det, og begjæringen må være kommet fram til namsfogden før de fire månedene er ute (§ 5-1). Begjæringen skal ha med et forslag som følger reglene for tvungen ordning. Namsfogden sender saken straks til tingretten, og gjeldsforhandlingsperioden forlenges da med to måneder.

Er det grunn til å tro at en frivillig ordning kommer i stand hvis du får litt mer tid, kan du be namsfogden forlenge perioden med inntil én måned. Den avgjørelsen er endelig. Uansett forlengelser kan gjeldsforhandlingsperioden aldri bli lengre enn ett år.

Mer om hvordan de to formene skiller seg, står i artikkelen om frivillig og tvungen gjeldsordning. Uansett form regnes selve gjeldsordningsperioden, normalt fem år, fra den dagen gjeldsforhandlingen ble åpnet. De fire månedene er altså ikke tapt tid – de teller med.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge varer gjeldsforhandlingsperioden?

Den varer i fire måneder regnet fra den dagen gjeldsforhandlingen ble åpnet (gjeldsordningsloven § 3-4). Namsfogden kan forlenge med inntil én måned hvis en frivillig ordning ser ut til å komme i stand. Begjærer du tvungen ordning i tide, forlenges perioden med to måneder. Den kan aldri bli lengre enn ett år.

Stopper lønnstrekket når gjeldsforhandling åpnes?

Nei. Et utleggstrekk blir avløst av et sikringstrekk, så det trekkes fortsatt i lønnen. Forskjellen er at pengene settes av til fordel for alle kreditorene samlet i stedet for å gå til de kreditorene som hadde krav i trekket. Blir det ingen gjeldsordning, fordeler namsfogden pengene, og de som ville fått dekning gjennom trekket, får det først.

Kan jeg betale en kreditor som maser i gjeldsforhandlingsperioden?

Det bør du ikke. Kreditorene har ikke lov til å kreve eller ta imot betaling for gjeld som er omfattet av betalingsutsettelsen, og du har plikt til å sette av det du har til overs for alle kreditorene samlet. Får du krav eller purringer, kan du vise til at gjeldsforhandling er åpnet, og ta kontakt med namsfogden hvis det ikke stopper.

Hva skjer hvis en kreditor ikke svarer på forslaget innen tre uker?

Da regnes kreditoren som om den har godtatt forslaget, så lenge den er varslet på riktig måte og ikke har krav på bøter. Taushet trekker altså ikke i retning av et nei. Forslaget er vedtatt når alle berørte kreditorer har godtatt det, enten ved å svare ja eller ved å la fristen gå ut uten å protestere.