Vilkår for gjeldsordning

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

For å få gjeldsordning må du oppfylle noen vilkår i gjeldsordningsloven. De høres strenge ut, men hensikten er god: ordningen skal være en reell utvei for dem som virkelig trenger den. Her får du oversikten – uten paragraffrykt.

Mange utsetter å undersøke om de kan få gjeldsordning, fordi de er redde for å «ikke være ille nok stilt» eller for å bli avvist. Sannheten er at vilkårene er laget for å fange opp nettopp den situasjonen mange befinner seg i: gjeld som har vokst seg så stor at den ikke lar seg betale med vanlig inntekt. La oss gå gjennom hva som faktisk kreves.

Hovedvilkåret: varig betalingsudyktig

Det sentrale vilkåret i loven er at du må være «varig ute av stand til å oppfylle dine forpliktelser». Med vanlige ord: gjelden din må være så stor, og betalingsevnen din så lav, at det ikke er realistisk at du noen gang vil klare å betale alt – selv med en fornuftig innsats over tid.

Ordet «varig» er viktig. Det skiller gjeldsordning fra midlertidige problemer. Hvis du er i en trang fase, men har utsikt til høyere inntekt – for eksempel når du er ferdig med utdanning, kommer tilbake i full jobb eller blir frisk – er du sannsynligvis ikke «varig» betalingsudyktig, og bør heller se på en frivillig betalingsavtale, betalingsutsettelse eller refinansiering.

Men har du gjeld langt over det inntekten din noensinne vil kunne dekke, er du i kjernen av hvem ordningen er ment for. Det er ingen fast kronegrense for hva som regnes som «varig» – det er en konkret vurdering av din samlede situasjon: gjeld, inntekt, alder, helse og utsikter framover.

Ordningen må ikke være «støtende»

Det andre vilkåret er at en gjeldsordning ikke må virke «støtende» – verken overfor de kreditorene som ikke får betalt, eller overfor andre skyldnere som gjør opp for seg. Dette er en rimelighetsventil i loven, og den brukes med skjønn.

I praksis kan det for eksempel være «støtende» dersom gjelden er pådratt helt nylig, om du har skaffet deg gjeld på en klart uredelig måte, eller om du har innrettet deg slik at det fremstår urimelig at andre skal tape på det. Det er ikke ment for å ramme vanlige folk som har havnet i uføret – tvert imot. De aller fleste som søker fordi de er kommet i en umulig situasjon, er ikke i nærheten av å bli vurdert som «støtende».

Egenforsøk: ikke lenger et krav

Tidligere måtte du ha forsøkt å komme til en ordning med kreditorene dine på egen hånd før du kunne søke – et såkalt egenforsøk. Dette kravet ble fjernet 1. januar 2025. Du kan nå søke namsmannen om gjeldsordning direkte, uten å ha forhandlet med kreditorene eller gått via NAV først.

Endringen skal gjøre ordningen lettere tilgjengelig for dem som trenger den. Det kan likevel være lurt å undersøke om en enklere løsning – som refinansiering eller en frivillig betalingsavtale – kan løse problemet, siden du som hovedregel bare får gjeldsordning én gang. Men det er en vurdering, ikke et vilkår. Vi forklarer endringen nærmere i artikkelen egenforsøk – ikke lenger et krav.

Hovedregel: én gang i livet

Gjeldsordningsloven bygger på en hovedregel om at man får gjeldsordning bare én gang i livet. Bakgrunnen er at ordningen er en svært inngripende fordel – kreditorene gir avkall på store beløp – og at den derfor ikke er ment å kunne gjentas hver gang man kommer i økonomisk uføre.

Det finnes snevre unntak ved særlige forhold, men du bør planlegge ut fra at du har én sjanse. Det er en av grunnene til at det er så viktig å sette opp en realistisk ordning, og å holde den. Skjer det noe uventet underveis – sykdom, tap av inntekt – kan du be om endring av en pågående ordning i stedet for å risikere at den brytes.

Hva slags gjeld og hvilke personer?

Gjeldsordning gjelder for privatpersoner. Det er din samlede private gjeld som vurderes – forbrukslån, kredittkort, restskatt, inkasso, boliglån og annet. Næringsgjeld kan stille seg mer komplisert, og her bør du absolutt ha hjelp av en rådgiver til å vurdere om og hvordan du kan søke.

Du må også ha en viss tilknytning til Norge for å kunne få norsk gjeldsordning. Er du i tvil om din situasjon kvalifiserer, er det nettopp slike spørsmål gjeldsrådgiveren kan avklare for deg.

Hva om jeg ikke oppfyller vilkårene?

Selv om du ikke skulle oppfylle vilkårene for gjeldsordning akkurat nå, er du langt fra uten muligheter. Kanskje passer en frivillig betalingsavtale bedre, kanskje kan gjelden refinansieres, eller kanskje er noe av gjelden i ferd med å bli foreldet. Du har dessuten alltid rett til å beholde nok til et nøkternt livsopphold, uansett hvor mye du skylder. En gjeldsrådgiver hjelper deg å finne riktig vei.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye gjeld må jeg ha for å få gjeldsordning?

Det finnes ingen fast nedre grense i kroner. Det avgjørende er forholdet mellom gjelden og betalingsevnen din – om du er varig ute av stand til å betale. To personer med samme gjeld kan derfor få ulikt svar, alt etter inntekt, alder, helse og utsikter. En gjeldsrådgiver kan vurdere din konkrete situasjon kostnadsfritt.

Kan jeg få gjeldsordning hvis gjelden kommer fra spill?

Det er ikke automatisk utelukket. Også spillegjeld kan inngå i en gjeldsordning, men hvordan gjelden er pådratt, kan inngå i rimelighetsvurderingen. Har du strevd med pengespill, finnes det hjelp – Hjelpelinjen for spilleavhengige på 800 800 40 og din kommunale gjeldsrådgiver kan begge bistå deg videre.

Må jeg ha prøvd å betale før jeg kan søke?

Nei, ikke lenger. Kravet om egenforsøk ble fjernet fra 1. januar 2025, og du kan nå søke namsmannen om gjeldsordning direkte. Det kan likevel være lurt å undersøke om refinansiering eller en frivillig avtale løser problemet først, men det er en vurdering du gjør – ikke et vilkår for å søke.

Hva betyr det at ordningen ikke må være «støtende»?

Det er en rimelighetsregel som skal hindre åpenbart misbruk – for eksempel at noen skaffer seg gjeld rett før de søker, eller har opptrådt klart uredelig. For folk flest som har havnet i en umulig situasjon, er ikke dette noe hinder. Vær åpen om hvordan gjelden oppstod, så blir den vurdert rettferdig.