Slik beregnes betalingsevnen

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

I en gjeldsordning beregnes hva du skal betale ut fra én enkel tanke: alt du har igjen etter et nøkternt livsopphold og rimelige boutgifter, går til kreditorene i ordningsperioden – normalt fem år. Resten av regnestykket er bare detaljer rundt denne kjernen.

For mange er det en lettelse å forstå dette. Du skal ikke betale «alt du skylder» – det er nettopp fordi du ikke kan, at du har søkt gjeldsordning. Du skal betale så mye du faktisk klarer, mens du beholder nok til å leve et nøkternt, men verdig liv. Her forklarer vi hvordan den beregningen settes opp.

Vi går gjennom hvilke satser som brukes, hvordan boutgifter behandles, hva som skjer hvis inntekten din endrer seg, og hvorfor regnestykket egentlig er rettferdigere enn mange frykter.

Grunnprinsippet: livsopphold pluss bolig

Beregningen i en gjeldsordning bygger på samme tankegang som ved utleggstrekk i lønn: du skal sitte igjen med nok til et nøkternt livsopphold og til å dekke rimelige boutgifter. Alt du har utover dette, er det kreditorene har krav på i ordningsperioden.

Livsoppholdet skal dekke det vanlige livet ditt – mat, klær, hygiene, transport, telefon, fritid og lignende – men ikke boutgifter, som kommer i tillegg. Satsene er fastsatt i en egen forskrift og brukes både ved utleggstrekk og gjeldsordning. De er bevisst nøkterne, men de er ment å være til å leve med over flere år.

Livsoppholdssatsene som brukes

Satsene justeres hvert år 1. juli etter prisveksten. For perioden 1. juli 2026 til 30. juni 2027 er de blant annet:

Har du barn, legges barnetillegget oppå satsen din. Det finnes også egne, lavere satser for samvær med barn du ikke bor fast sammen med. Du finner en fyldigere oversikt i artikkelen om livsoppholdssatser 2026.

Hvordan boutgifter regnes med

Boutgifter kommer i tillegg til livsoppholdssatsen. Det vil si at husleie, eller renter og avdrag på et nøkternt boliglån, samt nødvendige utgifter som strøm, oppvarming, kommunale avgifter og forsikring, regnes med før man finner ut hva du har igjen til kreditorene.

Forutsetningen er at boutgiftene er rimelige. Bor du svært dyrt i forhold til situasjonen din, kan det forventes at du finner en rimeligere boløsning – på samme måte som ved utleggstrekk. Hvor grensen går, er en konkret vurdering. Du kan lese mer om dette i boutgifter ved utleggstrekk, der mye av den samme tankegangen gjelder.

Regnestykket i praksis

Enkelt sagt ser beregningen slik ut: man tar nettoinntekten din, trekker fra livsoppholdssatsen og rimelige boutgifter, og det som da står igjen, er det du skal betale til kreditorene hver måned i ordningsperioden.

1. Finn nettoinntekten din. Lønn, trygd, pensjon og andre faste inntekter etter skatt.
2. Trekk fra livsoppholdssatsen. Den som passer din husholdning, med eventuelle barnetillegg.
3. Trekk fra rimelige boutgifter. Husleie eller boliglån, strøm, forsikring og lignende.
4. Resten går til kreditorene. Dette beløpet betaler du månedlig gjennom ordningsperioden, normalt i fem år.

Beløpet fordeles deretter mellom kreditorene etter lovens regler. Det er namsmannen og gjeldsrådgiveren som setter opp dette i ditt forslag til ordning. Du trenger ikke gjøre beregningen selv – men det er godt å forstå logikken bak.

Hva om økonomien endrer seg?

Livet står ikke stille i fem år. Får du høyere inntekt, kan mer gå til kreditorene; blir du syk eller mister inntekt, kan det bli mindre. En gjeldsordning er ikke hugget i stein – den kan endres dersom forutsetningene endrer seg vesentlig. Det er nettopp derfor du heller bør be om endring av ordningen enn å la den briste hvis noe skjer.

Tilsvarende kan ekstrainntekter, som et større skatteoppgjør eller arv, måtte komme kreditorene til gode i perioden. Prinsippet er konsekvent: du beholder ditt nøkterne livsopphold, og det som er over, går til å gjøre opp gjelden så langt det rekker.

Hvorfor dette er rettferdigere enn det høres ut

Det kan virke hardt at «alt over livsoppholdet» går til kreditorene. Men husk hva du får igjen: en garantert ende. I et vanlig utleggstrekk kan du leve på samme nøkterne nivå uten at gjelden noen gang tar slutt, fordi renter løper og kravene består. I en gjeldsordning er det motsatt – etter perioden er du som hovedregel gjeldfri.

Du betaler altså ikke mer enn du ville gjort uansett ved tvangsinndrivelse, men du får noe avgjørende i tillegg: et sluttpunkt. Det er denne kombinasjonen – et nøkternt liv nå, og frihet etterpå – som gjør gjeldsordningen til en reell ny start. En gjeldsrådgiver kan vise deg konkret hvordan din betalingsevne vil bli beregnet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye får jeg beholde til å leve for?

Du beholder livsoppholdssatsen som passer din husholdning, pluss rimelige boutgifter. For en enslig er satsen 11 388 kroner i måneden i perioden 1. juli 2026 til 30. juni 2027, og boutgiftene kommer i tillegg. Har du barn, legges barnetillegg oppå. Satsene justeres hvert år 1. juli, så sjekk alltid gjeldende beløp når du regner på din egen situasjon.

Går virkelig alt det andre til kreditorene?

Ja, i hovedsak. Alt du har av inntekt utover livsoppholdet og rimelige boutgifter, går til kreditorene i ordningsperioden, normalt fem år. Det inkluderer ofte også ekstrainntekter som et stort skatteoppgjør eller arv. Til gjengjeld faller restgjelden som hovedregel bort når perioden er over, slik at du kan starte på nytt.

Hva skjer hvis jeg får høyere eller lavere inntekt underveis?

Da kan ordningen endres. Får du høyere inntekt, kan mer gå til kreditorene; blir inntekten lavere på grunn av sykdom eller arbeidsledighet, kan beløpet settes ned. En gjeldsordning er ment å gjenspeile din faktiske betalingsevne over tid. Skjer det noe vesentlig, bør du be om endring fremfor å la ordningen misligholdes.

Kan jeg regne ut betalingsevnen min selv?

Du kan lage et omtrentlig overslag ved å trekke livsoppholdssatsen og boutgiftene fra nettoinntekten din. Men den endelige beregningen gjøres av namsmannen og gjeldsrådgiveren, som kjenner alle reglene og de gjeldende satsene. Det er gratis å få hjelp av en kommunal gjeldsrådgiver, og de kan sette opp et realistisk og korrekt regnestykke for deg.