Boutgifter ved utleggstrekk

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Livsoppholdssatsen skal dekke alt du trenger i hverdagen – med ett viktig unntak: boligen din. Rimelige boutgifter kommer i tillegg, og trekkes fra før namsmannen regner ut hvor mye som kan tas.

Dette er kanskje det mest oversette poenget når folk frykter et utleggstrekk: boutgiftene dine spises ikke opp av livsoppholdssatsen. De legges på toppen. Forstår du dette, ser du ofte at det beskyttede beløpet ditt er høyere enn du trodde – og at det dermed er mindre, eller ingenting, som kan trekkes. Denne artikkelen forklarer hvilke boutgifter som teller, hva «rimelig» betyr, og gir et tydelig regneeksempel.

Livsoppholdssatsen dekker alt unntatt boligen

Når namsmannen fastsetter et utleggstrekk, tar de utgangspunkt i en standardisert livsoppholdssats. Den er en sjablong som skal dekke mat, klær, helse, transport, telefon, husholdning, forsikring og en viss fritid – kort sagt det daglige livet. Men den dekker bevisst ikke boligen din. Husleie, boliglån og boligkostnader regnes for seg, fordi de varierer så mye fra person til person.

Per 1. juli 2026 er livsoppholdssatsene 11 388 kr per måned for en enslig, 9 644 kr for hver av to gifte eller samboende, og 19 288 kr for den som forsørger en ektefelle eller samboer. I tillegg kommer barnetillegg per barn. Disse tallene dekker altså alt unntatt bolig, og justeres hvert år 1. juli. Du kan lese mer om hva satsen omfatter i artikkelen om livsopphold og eksistensminimum.

Hvilke boutgifter teller med?

Når namsmannen regner ut det beskyttede beløpet ditt, legger de til de rimelige boutgiftene du faktisk har. Det omfatter typisk:

• Husleie, eller renter (og som regel avdrag) på boliglån
• Felleskostnader i borettslag eller sameie
• Strøm og oppvarming
• Kommunale avgifter – vann, avløp og renovasjon
• Boligforsikring og eventuell eiendomsskatt

Det er de faktiske utgiftene dine som er utgangspunktet, men de må kunne dokumenteres. Ta vare på husleiekontrakt, kvitteringer, strømregninger og fakturaer på kommunale avgifter, så namsmannen kan legge riktige tall til grunn.

Hva betyr «rimelige» boutgifter?

Boutgiftene må være rimelige. Det betyr at namsmannen kan vurdere om bokostnadene dine står i et fornuftig forhold til situasjonen din. Bor du dyrere enn det som anses nødvendig, kan de i noen tilfeller legge til grunn en lavere, rimelig boutgift i regnestykket – men de kan aldri se helt bort fra at du må ha et sted å bo.

Hva som er rimelig, beror på en konkret vurdering av blant annet hvor du bor, familiestørrelsen og hva som er normalt på boligmarkedet der du er. Mener du at boutgiftene dine er satt for lavt, eller at de ikke er regnet med riktig, kan du klage på utlegget og legge frem dokumentasjon.

Et tydelig regneeksempel

La oss sette tallene sammen, så det blir konkret. Tenk deg en enslig person uten barn, som har en nettoinntekt på 27 000 kr i måneden.

Først legger namsmannen inn livsoppholdssatsen for en enslig: 11 388 kr. Deretter legger de til de rimelige boutgiftene. Si at husleien er 9 000 kr, strøm er 1 200 kr, og kommunale avgifter og boligforsikring til sammen utgjør 600 kr i måneden. Da blir boutgiftene 10 800 kr.

Det beskyttede beløpet blir summen av disse to: 11 388 kr pluss 10 800 kr, altså 22 188 kr. Det er dette personen har krav på å beholde hver måned. Av nettoinntekten på 27 000 kr er det da 4 812 kr som ligger over grensen, og det er dette overskuddet som i utgangspunktet kan trekkes.

Hadde den samme personen i stedet hatt en nettoinntekt på 21 000 kr, ville inntekten ligget under det beskyttede beløpet på 22 188 kr. Da kan det ikke tas lønnstrekk i det hele tatt – og saken kan ende som intet til utlegg.

Sørg for at boutgiftene er regnet riktig

Fordi boutgiftene har så mye å si for hvor mye som kan trekkes, er det viktig å sjekke at namsmannen har lagt riktige tall til grunn.

1. Be om å se regnestykket. Du har rett til å vite hvilke boutgifter og hvilken livsoppholdssats namsmannen har brukt.
2. Dokumenter de faktiske utgiftene. Husleiekontrakt, lånedokumenter, strøm- og avgiftsfakturaer og forsikringspapirer.
3. Meld fra ved endring. Endrer boutgiftene seg – for eksempel økt husleie – kan du be om at trekket vurderes på nytt.
4. Få gratis hjelp. Den kommunale gjeldsrådgiveren kan kontrollere at boutgiftene er regnet riktig.

Ofte stilte spørsmål

Er husleie en del av livsoppholdssatsen?

Nei. Livsoppholdssatsen dekker alt det daglige – mat, klær, helse, transport og lignende – men ikke boligen din. Husleie, og tilsvarende boliglånsrenter, kommer i tillegg som en egen boutgift. Namsmannen trekker fra de rimelige boutgiftene før de regner ut hvor mye som kan tas, slik at både livsopphold og bolig er beskyttet.

Hvilke boutgifter får jeg regnet med?

Du får som regel regnet med husleie eller renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, strøm og oppvarming, kommunale avgifter som vann, avløp og renovasjon, samt boligforsikring og eventuell eiendomsskatt. Utgiftene må være faktiske og kunne dokumenteres, og de må være rimelige sett opp mot situasjonen din og boligmarkedet der du bor.

Hva om jeg bor dyrere enn det som er «rimelig»?

Bor du dyrere enn det som anses nødvendig, kan namsmannen i noen tilfeller legge til grunn en lavere, rimelig boutgift i regnestykket. Men de kan aldri se helt bort fra at du må ha et sted å bo, så det skal alltid settes av et rimelig beløp til bolig. Er du uenig i vurderingen, kan du klage på utlegget og legge frem dokumentasjon.

Hva skjer hvis inntekten min er lavere enn livsopphold og bolig til sammen?

Da kan det ikke tas lønnstrekk i det hele tatt. Hele inntekten din trengs til livsopphold og rimelige boutgifter, og det er ingenting å trekke over grensen. Saken kan da bli registrert som intet til utlegg. Det betyr ikke at gjelden forsvinner, men at det ikke er midler å ta nå.