Dine rettigheter overfor namsmannen

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Møtet med namsmannen kan kjennes overveldende, men du har en rekke klare rettigheter gjennom hele prosessen. Namsmannen er ikke kreditorens mann – det er en nøytral offentlig instans som er bundet av loven, også når den verner deg.

Når en sak går til tvangsinnkreving, er det lett å føle seg maktesløs. Men norsk lov gir deg konkrete rettigheter på hvert steg: rett til å bli hørt, rett til å beholde nok til å leve, vern mot at visse ytelser tas, og rett til å klage. Denne artikkelen samler rettighetene dine i én oversikt, og peker deg videre til der hver enkelt er forklart i detalj.

Namsmannen er nøytral

Det første og kanskje viktigste å vite er at namsmannen er en nøytral offentlig instans. Selv om det er en kreditor som har bedt om innkreving, jobber ikke namsmannen for kreditoren. Namsmannen er bundet av loven og skal ivareta rettighetene til begge parter – også dine. Det betyr blant annet at namsmannen er pålagt å regne ut hva du har krav på å beholde, før det fastsettes noe trekk.

Å forstå dette kan ta brodden av mye angst. Du møter ikke en motpart som vil ta mest mulig, men en saksbehandler som skal følge regler som også beskytter deg. Hvordan tvangsfullbyrdelse fungerer som prosess, kan du lese mer om i hub-artikkelen.

Rett til å bli varslet og uttale deg

Du har rett til å bli informert og hørt før det treffes avgjørelser i saken din. Det innebærer blant annet at du skal varsles om en utleggsforretning og få mulighet til å forklare din situasjon – for eksempel hvilke utgifter du har, om du forsørger barn, og hva du faktisk kan betale.

Det er klokt å benytte denne muligheten. Gir du namsmannen riktige opplysninger om inntekt, boutgifter og forsørgeransvar, blir avgjørelsen riktigere fra start. Mener du at kravet er feil eller foreldet, kan du si fra om det – les mer om å bestride et krav hvis du ikke kjenner deg igjen i det.

Rett til livsopphold

Uansett hvor mye du skylder, har du alltid krav på å beholde nok til et nøkternt liv. Dette livsoppholdsvernet er festet i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7 og er en av de mest grunnleggende rettighetene dine. Per 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kr per måned for en enslig, 9 644 kr for hver av to gifte eller samboende, og 19 288 kr for den som forsørger en ektefelle eller samboer. I tillegg kommer barnetillegg per barn og dine rimelige boutgifter.

• Du kan ikke trekkes under livsoppholdsnivået – se livsopphold og eksistensminimum
• Det finnes ingen fast prosentsats – trekket er individuelt, se hvor mye kan trekkes i lønn
• Boutgifter kommer i tillegg – se boutgifter ved utleggstrekk
• Barn og forsørgeransvar løfter beløpet – se livsopphold for barnefamilier

Vern mot at visse ytelser og eiendeler tas

Ikke alt kan tas. Enkelte ytelser er beslagsfrie etter dekningsloven § 2-7 – det gjelder som hovedregel ytelser som barnetrygd, bostøtte, kontantstøtte og økonomisk sosialhjelp, fordi de er øremerket et bestemt formål. Les mer i artikkelen om ytelser som ikke kan trekkes.

På samme måte er en del nødvendige eiendeler vernet mot beslag, slik at du beholder det du trenger til et alminnelig liv og til å forsørge familien din. Hva som ikke kan tas, er forklart i artikkelen om hva namsmannen ikke kan ta. Også for trygd og pensjon gjelder klare regler – se trekk i trygd og pensjon.

Rett til å be om endring og til å klage

Avgjørelser fra namsmannen er ikke endelige uten videre. Du har to viktige verktøy:

1. Be om ny vurdering. Endrer økonomien din seg, kan du be namsmannen justere trekket. Da bør du dokumentere de nye forholdene.
2. Klag. Mener du at en avgjørelse er feil, har du rett til å klage på utlegg og utleggstrekk. Tar ikke namsmannen klagen til følge, sendes den videre til tingretten.

Rett til gratis hjelp

Du trenger ikke stå i dette alene, og du trenger ikke betale dyrt for hjelp. Kommunen har en lovfestet plikt etter sosialtjenesteloven § 17 til å gi deg gratis økonomisk rådgivning. En kommunal gjeldsrådgiver kan kontrollere regnestykket, hjelpe deg med klage og veilede deg videre. Det samme kan NAVs økonomiske rådgivning.

Har du så mye gjeld at du aldri vil klare å betale alt, selv med trekk, kan en gjeldsordning være veien til en ny start. Og kjenner du angsten ta tak hver gang en konvolutt fra namsmannen kommer i posten, er du ikke alene – mange opplever finansfobi, og det finnes hjelp også for den siden av saken.

Ofte stilte spørsmål

Jobber namsmannen for kreditoren?

Nei. Namsmannen er en nøytral offentlig instans som er bundet av loven, ikke en representant for kreditoren. Selv om det er en kreditor som har bedt om innkreving, skal namsmannen ivareta rettighetene til begge parter. Det betyr blant annet at namsmannen er pålagt å regne ut hva du har krav på å beholde til livsopphold og bolig, før det fastsettes noe trekk.

Hvilke rettigheter har jeg når namsmannen behandler saken min?

Du har rett til å bli varslet og til å uttale deg før det treffes avgjørelser, rett til å beholde livsopphold og rimelige boutgifter etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7, vern mot at beslagsfrie ytelser og nødvendige eiendeler tas, samt rett til å be om ny vurdering og til å klage. I tillegg har du rett til gratis økonomisk rådgivning fra kommunen.

Kan jeg klage på en avgjørelse fra namsmannen?

Ja. Mener du at et utlegg eller et utleggstrekk er feil, har du rett til å klage. Klagen leveres til namsmannen, og tar ikke namsmannen den til følge, sendes den videre til tingretten for avgjørelse. Klager er ofte knyttet til frister, så reagerer du, bør du gjøre det raskt. En kommunal gjeldsrådgiver kan hjelpe deg gratis med klagen.

Hvor får jeg hjelp hvis jeg ikke forstår saken min?

Kommunen har en lovfestet plikt til å gi gratis økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17. En kommunal gjeldsrådgiver kan gå gjennom saken, kontrollere regnestykket og hjelpe deg med klage eller endring. NAVs økonomiske rådgivning kan også bistå. Har du en stor og uoversiktlig gjeld, kan rådgiveren dessuten vurdere om gjeldsordning er aktuelt for deg.