Også pensjon og trygd kan det tas utleggstrekk i – men de samme reglene som verner lønnen din, verner trygden. Du beholder alltid nok til livsopphold, og enkelte ytelser kan ikke røres i det hele tatt.
Mange som lever av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller alderspensjon, blir engstelige når de hører at gjeld kan kreves inn med tvang. Frykten for at trygden skal forsvinne er forståelig, men i praksis er du godt beskyttet. Trygd og pensjon som er ordinær inntekt, behandles i hovedsak som lønn: det kan tas trekk, men bare i det som overstiger det du trenger for å leve. Denne artikkelen forklarer hva som kan trekkes, hva som er fritatt, og hva du beholder uansett.
Kort oppsummert
- Kan trygd trekkes?
- Ja, ytelser som er ordinær inntekt (uføretrygd, AAP, alderspensjon) kan trekkes
- Hjemmel
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7 – samme livsoppholdsvern som ved lønn
- Hva beholder du?
- Alltid livsopphold + rimelige boutgifter
- Noe som er fritatt?
- Ja – visse ytelser er helt beslagsfrie etter dekningsloven § 2-7
- Uenig i trekket?
- Du kan klage og be om ny vurdering
Trygd og pensjon kan trekkes – men ikke alt
Utgangspunktet i norsk rett er at det kan tas utleggstrekk i inntekt, og at trygd og pensjon som du lever av til daglig, regnes som inntekt på linje med lønn. Det betyr at namsmannen kan bestemme at en del av den månedlige utbetalingen skal gå til en kreditor, før resten utbetales til deg.
Dette gjelder typisk ytelser som er ment å erstatte arbeidsinntekt eller forsørge deg over tid:
- Uføretrygd
- Arbeidsavklaringspenger (AAP)
- Alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon
- Etterlattepensjon og andre løpende pensjonsytelser
Samtidig finnes det ytelser som er helt fritatt fra trekk og beslag, fordi de er øremerket et bestemt formål, som barn eller bolig. Disse kan ikke tas, uansett hvor mye du skylder. Hvilke det gjelder, leser du om i artikkelen om ytelser som ikke kan trekkes.
Skillet er viktig: ytelser som skal forsørge deg (uføretrygd, AAP, pensjon) kan det tas trekk i. Ytelser som er øremerket et bestemt formål (barnetrygd, bostøtte, sosialhjelp) er som hovedregel fritatt.
Du beholder alltid livsoppholdet
Selv når trygden din kan trekkes, gjelder den samme grunnregelen som for lønn: namsmannen kan aldri ta så mye at du havner under livsoppholdsnivået. Hjemmelen er tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7, som verner den delen av inntekten du trenger til underhold av deg selv og husstanden din.
I praksis betyr det at namsmannen regner ut hva du har krav på å beholde, og bare et eventuelt overskudd over denne grensen kan trekkes. Per 1. juli 2026 er livsoppholdssatsene:
| Situasjon | Livsopphold per måned |
|---|---|
| Enslig skyldner | 11 388 kr |
| Gift/samboende (per person) | 9 644 kr |
| Forsørger ektefelle/samboer | 19 288 kr |
I tillegg kommer barnetillegg per barn og dine rimelige boutgifter. Satsene justeres hvert år 1. juli. Du finner hele bildet i artikkelen om livsopphold og eksistensminimum.
For mange uføre og pensjonister med lav ytelse betyr dette i praksis at det ikke er noe å trekke i det hele tatt. Er hele trygden din i nærheten av eller under livsoppholdsnivået pluss bolig, kan det ikke tas trekk – da kan saken bli registrert som intet til utlegg.
Boutgifter kommer i tillegg
Et avgjørende poeng er at livsoppholdssatsen ikke skal dekke boligen din. Rimelige boutgifter legges til på toppen av livsoppholdet før trekket regnes ut. Det betyr at namsmannen først trekker fra det du betaler i husleie eller boliglånsrenter, strøm, kommunale avgifter og boligforsikring, og deretter ser om det er noe overskudd å ta.
Dette er særlig viktig for pensjonister og uføre, som ofte har lavere inntekt enn yrkesaktive, men like reelle boutgifter. Les mer om hvordan dette regnes i artikkelen om boutgifter ved utleggstrekk.
Regnestykket: Beskyttet beløp = livsoppholdssats + rimelige boutgifter. Bare det trygden din eventuelt overstiger dette med, kan trekkes. Ligger trygden under, kan det ikke trekkes noe.
Hvordan trekket skjer i praksis
Når namsmannen har fastsatt et trekk i trygd eller pensjon, sendes pålegget til den som utbetaler ytelsen – ofte NAV. Trekket holdes tilbake før utbetaling, på samme måte som et lønnstrekk holdes tilbake av arbeidsgiver. Du får altså utbetalt det som er igjen etter trekk.
Har du flere krav mot deg, samordnes trekkene normalt, slik at du ikke trekkes mer enn det ene beskyttede beløpet tillater totalt. Du blir altså ikke trukket på nytt for hver kreditor – det samlede trekket holdes innenfor grensen som sikrer livsoppholdet ditt. Et trekk fastsettes som regel for en periode og kan fornyes så lenge kravet består.
Hva gjør du hvis trekket blir for hardt?
Av og til settes et trekk for høyt, fordi namsmannen ikke har riktige opplysninger – for eksempel om at du forsørger barn, har nødvendige utgifter til medisin og behandling, eller har høyere boutgifter enn antatt. Da skal du reagere, ikke bare godta det.
- Be om grunnlaget. Du har rett til å se hvilke tall namsmannen har lagt til grunn for inntekt, livsopphold og boutgifter.
- Send oppdaterte opplysninger. Dokumenter trygdeutbetaling, faktiske boutgifter, forsørgeransvar og nødvendige helseutgifter.
- Be om ny vurdering eller klag. Endrer situasjonen seg, eller er trekket feil, kan du be om at trekket justeres eller klage på utlegget.
- Få gratis hjelp. Den kommunale gjeldsrådgiveren kan kontrollere regnestykket og hjelpe deg, helt gratis.
Et for høyt trekk i trygden er ikke noe du må leve med. Du har rett til å klage og be om ny vurdering, og hjelpen er gratis. Mange får trekket satt ned når riktige tall kommer på bordet.
Når trekk ikke løser problemet
Lever du av trygd og har så mye gjeld at du aldri vil klare å betale alt, selv med trekk, kan gjeldsordning være veien videre. Det er en lovfestet ordning for å bli gjeldfri, der de samme livsoppholdssatsene brukes til å regne ut hva du skal leve av. Mange uføre og pensjonister med varig lav betalingsevne er nettopp i målgruppen for en slik ordning. En kommunal gjeldsrådgiver eller NAVs økonomiske rådgivning kan hjelpe deg å finne ut hva som passer.
Ofte stilte spørsmål
Kan namsmannen ta utleggstrekk i uføretrygden min?
Ja, uføretrygd regnes som ordinær inntekt og kan det tas utleggstrekk i. Men du beholder alltid livsopphold og rimelige boutgifter etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7. Er uføretrygden lav, kan det i praksis bli lite eller ingenting å trekke, fordi hele ytelsen trengs til livsopphold og bolig. Da kan saken registreres som intet til utlegg.
Kan alderspensjonen min bli trukket?
Ja, løpende alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon kan det tas trekk i på samme måte som lønn, fordi det er inntekt du lever av. Også her gjelder livsoppholdsvernet fullt ut: namsmannen kan bare ta den delen av pensjonen som overstiger livsopphold og rimelige boutgifter, slik at du beholder nok til et nøkternt liv.
Er noen trygdeytelser helt fritatt fra trekk?
Ja. Ytelser som er øremerket et bestemt formål, som barnetrygd, bostøtte, kontantstøtte og økonomisk sosialhjelp, er som hovedregel beslagsfrie etter dekningsloven § 2-7 og kan ikke trekkes. Disse skiller seg fra uføretrygd og pensjon, som er ment å forsørge deg generelt. Les mer i artikkelen om ytelser som ikke kan trekkes.
Trekkes jeg dobbelt hvis jeg har flere krav mot meg?
Nei. Har du flere krav, samordnes trekkene normalt, slik at det samlede trekket holdes innenfor det ene beskyttede beløpet. Du beholder alltid nok til livsopphold og bolig, uavhengig av hvor mange kreditorer som krever inn samtidig. Du blir altså ikke trukket på nytt for hver enkelt kreditor.
Kilder og videre lesing
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7 (livsopphold ved utleggstrekk) – Lovdata
- Dekningsloven § 2-7 (beslagsfrihet for visse ytelser) – Lovdata
- Informasjon om utleggstrekk i lønn og trygd – Politiet (namsmannen)
- Trekk i ytelser og økonomisk rådgivning – NAV
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Trenger du hjelp med din egen sak, ta kontakt med den kommunale gjeldsrådgiveren eller NAV.