Hvor mye kan trekkes i lønn?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Det finnes ingen fast prosent for hvor mye namsmannen kan trekke deg i lønn. Trekket bygger alltid på en individuell vurdering, og namsmannen kan bare ta den delen av inntekten som overstiger det du trenger til livsopphold og rimelige boutgifter.

Mange tror lønnstrekk er en fast andel av lønna, som «20 prosent». Slik er det ikke i Norge. Her er det behovet ditt som styrer: først regner namsmannen ut hva du må ha for å leve, og bare det som er igjen over den grensen, kan trekkes. Denne artikkelen forklarer hvordan utregningen gjøres, hvorfor det ikke finnes noen prosentsats, og hva du gjør hvis trekket blir for hardt.

Det finnes ingen fast prosent

La oss slå det fast med en gang, fordi det er en av de mest seiglivede misforståelsene: norsk lov har ingen fast prosentsats for utleggstrekk i lønn. To personer med akkurat samme lønn kan få helt forskjellige trekk, fordi de har ulike utgifter, ulik familiesituasjon og ulik husleie.

Det avgjørende er ikke hvor mye du tjener, men hvor mye du har igjen etter at det nødvendige er dekket. Loven kaller dette overskuddet – det som er igjen etter livsopphold og bolig – og det er bare dette overskuddet namsmannen kan røre.

Slik regnes trekket ut

Namsmannen følger en fast logikk når de fastsetter et trekk, selv om selve beløpet blir individuelt:

1. Finn nettoinntekten din. Det vil si lønn etter skatt, eventuelt med trygdeytelser og andre faste inntekter.
2. Trekk fra livsoppholdssatsen. Den faste livsoppholdssatsen for din situasjon, pluss eventuelle barnetillegg.
3. Trekk fra rimelige boutgifter. Husleie eller boliglån, strøm, kommunale avgifter og husforsikring.
4. Det som er igjen, er det maksimale som kan trekkes. Er det ingenting igjen, kan det ikke trekkes lønn.

Med andre ord: trekk = inntekt − livsopphold − rimelige boutgifter. Du kan lese mer om grunnlaget for at dette beløpet er fredet i artikkelen om livsopphold og eksistensminimum.

Trekket skal ikke gjøre deg ute av stand til å leve

Hele poenget med systemet er at innkreving ikke skal velte deg over ende. Namsmannen er etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7 forpliktet til å la deg beholde nok til livsopphold for deg og husstanden din. Det betyr i praksis:

• Tjener du mindre enn livsopphold pluss bolig, kan det ikke trekkes lønn i det hele tatt.
• Trekket skal aldri presse deg under livsoppholdsnivået.
• Har du barn eller forsørger ektefelle, øker det beskyttede beløpet, og trekket blir lavere.
• Endrer situasjonen din seg – ny utgift, lavere inntekt – kan trekket vurderes på nytt.

Forsørger du andre, slår det merkbart ut. Hvordan barnetillegg og forsørgeransvar løfter beskyttelsen, viser vi i lønnstrekk når du forsørger barn og ektefelle.

Hvor lenge varer et trekk?

Et utleggstrekk fastsettes vanligvis for en periode, ofte opptil to år av gangen, men det kan fornyes så lenge kravet ikke er betalt eller foreldet. Trekket går rett fra arbeidsgiveren din til den som krever inn, før du får utbetalt lønn. Endrer inntekten eller utgiftene dine seg vesentlig underveis, bør du melde fra, slik at trekket kan justeres opp eller ned.

Har du flere krav, samordnes som regel trekkene, slik at du ikke trekkes mer enn det ene beskyttede beløpet tillater totalt. Du blir altså ikke trukket dobbelt selv om du skylder flere kreditorer.

Hva om trekket er for høyt?

Av og til blir trekket satt for høyt – for eksempel hvis namsmannen ikke har fått med at du forsørger barn, har nødvendige utgifter til medisin eller behandling, eller har riktige boutgifter. Da skal du ikke bare godta det.

1. Be om grunnlaget. Du har rett til å se hvilke tall namsmannen har lagt til grunn for inntekt, livsopphold og boutgifter.
2. Send inn oppdaterte opplysninger. Dokumenter faktiske utgifter, forsørgeransvar og inntekt.
3. Klag. Mener du trekket er feil, kan du klage på utlegget og utleggstrekket. Gir ikke namsmannen deg medhold, sendes klagen til tingretten.
4. Få gratis hjelp. Den kommunale gjeldsrådgiveren kan kontrollere regnestykket og hjelpe deg med klagen.

Når lønnstrekk ikke er nok – eller for mye

Hvis du har så lav inntekt at det ikke er noe å trekke, registreres saken ofte som intet til utlegg. Det betyr ikke at gjelden forsvinner, men at det ikke er midler å ta nå. Har du derimot så mye gjeld at du aldri vil klare å betale alt selv med trekk, kan gjeldsordning være veien videre – en lovfestet ordning for å bli gjeldfri. En kommunal gjeldsrådgiver kan hjelpe deg å finne ut hva som passer for deg.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange prosent av lønna kan namsmannen ta?

Det finnes ingen fast prosent i norsk lov. Namsmannen kan bare trekke den delen av inntekten som overstiger livsoppholdssatsen din og rimelige boutgifter. To personer med samme lønn kan derfor få helt ulikt trekk, fordi de har ulike utgifter og ulik familiesituasjon. Trekket bygger alltid på en individuell vurdering.

Kan jeg bli trukket selv om jeg knapt klarer meg?

Nei. Tjener du mindre enn livsopphold pluss rimelige boutgifter, kan det ikke tas lønnstrekk i det hele tatt. Trekket skal aldri presse deg under det du trenger for et nøkternt liv. Opplever du likevel at trekket gjør hverdagen umulig, er det sannsynligvis regnet feil, og du bør be om ny vurdering og eventuelt klage.

Jeg mener trekket er satt for høyt – hva gjør jeg?

Be først om å få se tallene namsmannen har brukt. Send deretter inn dokumentasjon på faktiske utgifter, forsørgeransvar og inntekt. Mener du fortsatt at trekket er feil, kan du klage på utlegget og utleggstrekket. Den kommunale gjeldsrådgiveren kan hjelpe deg gratis med både regnestykket og klagen.

Trekkes jeg dobbelt hvis jeg skylder flere?

Nei. Har du flere krav, samordnes trekkene normalt, slik at du samlet sett ikke trekkes mer enn det ene beskyttede beløpet tillater. Du beholder altså alltid nok til livsopphold og bolig, uavhengig av hvor mange kreditorer som krever inn samtidig.