Gammelt og nytt utleggsregelverk – hva gjelder deg i 2026?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

I 2026 finnes det to sett regler for utlegg og utleggstrekk i Norge. De fleste følger fortsatt det gamle regelverket – det nye gjelder foreløpig bare en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland. Her ser du hvilket som gjelder for deg, og hva forskjellen betyr i praksis.

Det er lett å bli usikker når nettsider, brev og bekjente forteller ulike ting om frister og trekk. Ofte har alle rett – de snakker bare om hvert sitt regelverk. Når du vet hvilket som gjelder din sak, blir det mye enklere å forstå brevene fra namsfogden (tidligere kalt namsmannen) og å vite hva du kan gjøre.

Hvorfor finnes det to regelsett?

Innkrevingsloven (lov 25. april 2025 nr. 12) trådte i kraft 1. januar 2026. Den skrev om store deler av kapittel 7 i tvangsfullbyrdelsesloven og reglene om utleggstrekk i dekningsloven. Målet er at én person bare skal ha ett utleggstrekk, og at Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten skal samordne trekket for både statlige og private kreditorer.

Endringene i utleggsreglene gjelder likevel ikke for alle med en gang. De tas i bruk gradvis, område for område. Inntil utrullingen er ferdig, lever de gamle reglene videre for alle som ikke er omfattet. Den gamle teksten finner du i den historiske versjonen av tvangsfullbyrdelsesloven fra 20. juni 2025.

Hvem får det nye regelverket?

Hvem som omfattes, står i en egen utrullingsforskrift (§ 1). Alle disse fem vilkårene må være oppfylt på det tidspunktet namsfogden registrerer utleggsbegjæringen:

1. Adresse. Du er registrert bosatt, eller har registrert forretningsadresse, i Finnmark, Troms eller Nordland – men ikke i Bindal kommune.
2. Ingen gammelt trekk. Du har ikke et løpende utleggstrekk som er besluttet etter det gamle regelverket.
3. Ingen gammel sak. Du har ikke en utleggssak som er under behandling etter det gamle regelverket.
4. Ikke skjult adresse. Du er ikke registrert med fortrolig eller strengt fortrolig adresse.
5. Ikke visse krav hos Skatteetaten. Du har ikke bestemte kravtyper utestående hos Innkrevingsmyndigheten, blant annet bidragsgjeld.

Det siste punktet betyr at en som har bidragsgjeld hos Innkrevingsmyndigheten, kan følge det gamle regelverket selv om vedkommende bor i Tromsø eller Bodø. Utrullingen har skjedd i trinn: Sør-Varanger fra 1. januar 2026, Vadsø og Hammerfest fra 16. februar, Finnmark unntatt Alta fra 16. mars, og hele Finnmark, Troms og Nordland unntatt Bindal fra 7. april 2026. Vilkåret om kravtyper ble justert 4. september 2026. Når resten av landet får nytt regelverk, er ikke fastsatt.

Slik finner du ut hva som gjelder deg

• Sjekk adressen din. Bor du utenfor Finnmark, Troms og Nordland, eller i Bindal, gjelder det gamle regelverket.
• Har du allerede trekk? Har du et løpende trekk eller en åpen utleggssak etter de gamle reglene, blir nye saker også behandlet etter de gamle.
• Les brevet nøye. Etter nytt regelverk er svarfristen satt til en bestemt dato minst tre uker fram, og brevet skal vise hvilke tall for inntekt, forskuddstrekk og utgifter namsfogden vil bruke. Etter gammelt regelverk er fristen to uker.
• Spør namsfogden. Er du fortsatt i tvil, ring eller skriv til namsfogden og oppgi saksnummeret. Namsfogden har plikt til å veilede deg om saksbehandlingen.

De viktigste forskjellene for deg som skylder

Tabellen viser det som oftest betyr noe i praksis. Les mer om hvordan et trekk fungerer i artikkelen om utleggstrekk i lønn.

Ett trekk i stedet for mange

Etter de gamle reglene får hver kreditor sitt eget trekk, og arbeidsgiveren betaler pengene direkte videre. Etter de nye reglene deltar alle krav i det samme trekket, og arbeidsgiveren betaler til Innkrevingsmyndigheten. Arbeidsgiveren får heller ikke vite hvem kreditorene er eller hva trekket gjelder. Har arbeidsgiveren trukket pengene i lønnen din, regnes de som betalt fra din side, også om arbeidsgiveren ikke sender dem videre (innkrevingsloven § 34).

Varigheten er den forskjellen som kjennes mest. Etter gammelt regelverk stopper et trekk for en vanlig gjeld når toårsperioden er ute, selv om kravet ikke er betalt fullt ut. Etter nytt regelverk fortsetter trekket til alt er dekket. Til gjengjeld blir ikke ulike trekk liggende side om side, og du har én sak å forholde deg til.

Endring av trekket

Etter gammelt regelverk må det ha skjedd en vesentlig endring i økonomien før partene kan be om at trekket reguleres (§ 7-23). Får du et nytt trekk med bedre prioritet, for eksempel for bidrag, skal det første trekket tas opp til ny vurdering (§ 7-24). Etter nytt regelverk står regelen i § 7-21: du kan be om regulering når økonomien eller opplysningene endrer seg, og namsmyndigheten kan rette klare feil i beregningen. Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, er det den som avgjør. Slik går du fram, står i artikkelen om å endre utleggstrekket.

Hva namsfogden velger å ta

Bare i saker etter nytt regelverk gjelder en forskrift om valg av utleggsgjenstand (FOR-2025-07-09-1508). Den sier at det ikke skal besluttes trekk under 100 kr i måneden, og at en ting ikke egner seg for utlegg hvis den gir under 500 kr til dekning etter kostnader. For vanlige krav skal namsfogden som utgangspunkt ta utlegg i bankinnskudd før det blir trekk i lønnen. For bidrag, bøter og skatt er rekkefølgen en annen. Reglene kan fravikes etter en konkret vurdering når en part har uttalt seg om valget.

Det som er likt i begge regelsett

Mye av det som betyr mest for hverdagen din, er det samme uansett regelverk. Du skal beholde det du trenger til livsopphold for deg og husstanden (dekningsloven § 2-7), og livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026 er de samme i begge. Hvor mye som kan trekkes, er forklart i artikkelen hvor mye kan trekkes i lønn. Reglene om hva som ikke kan tas, som vanlig innbo og klær, står i dekningsloven kapittel 2 og gjelder alle.

Retten til å klage er også lik. Du kan klage over størrelsen på trekket så lenge det løper, og over valg av utleggsgjenstand innen én måned (ny § 7-24, gammel § 7-26). Les mer om klage på utlegg.

Hva skjer med et gammelt trekk?

Et trekk som er besluttet etter gammelt regelverk, fortsetter etter de gamle reglene. Det kan bli overført når det etableres ett trekk etter det nye regelverket. Trekk som ikke blir overført, avsluttes når trekkperioden løper ut. Trekk med lengre periode enn to år, for eksempel for skatt eller bøter, avsluttes likevel senest to år etter 1. januar 2027 (overgangsforskriften § 6).

Paragrafnøkkel: gammel og ny nummerering

Paragrafnumrene i kapittel 7 er forskjøvet. Står det «§ 7-21» i et brev eller på en nettside, må du vite hvilket regelverk det gjelder.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder det nye utleggsregelverket for hele Norge i 2026?

Nei. Per oktober 2026 gjelder det bare skyldnere som er registrert i Finnmark, Troms eller Nordland, unntatt Bindal, og som i tillegg ikke har trekk eller åpen sak etter gammelt regelverk, ikke har fortrolig adresse og ikke har visse krav hos Innkrevingsmyndigheten. Alle andre følger det gamle regelverket.

Har jeg krav på en trekkfri måned?

Nei, det finnes ingen slik rett i noen av regelsettene. Den gamle ordningen som gjorde det mulig å stanse trekket i ferie og før jul, ble opphevet fra 1. januar 2026. Har du ekstra utgifter i en periode, kan du i stedet be om at trekket blir vurdert på nytt.

Kan jeg flytte for å få et annet regelverk?

Det er adressen din når namsfogden registrerer begjæringen som teller, men en flytting endrer ikke et trekk eller en sak som allerede er i gang etter gammelt regelverk. Det viktigste er uansett ikke hvilket regelverk du havner i, men at du svarer på brevene og gir namsfogden riktige opplysninger om økonomien din.

Hvem gjennomfører trekket mitt etter det nye regelverket?

Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Den gir arbeidsgiveren eller Nav beskjed om hvor mye som skal trekkes, tar imot pengene og fordeler dem mellom kreditorene. Du kan logge inn hos namsmyndighetene og se hvilke krav som er med i trekket. Les mer om Innkrevingsmyndigheten.