Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten – slik møter du statens innkreving

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

Innkrevingsmyndigheten er den delen av Skatteetaten som krever inn statens penger – fra skatt og bøter til barnebidrag og studielån som er sendt til tvangsinnkreving. Den har mer makt enn et inkassobyrå, men den er også bundet av regler som skal ta hensyn til deg som skylder.

Mange kjenner fortsatt navnet Statens innkrevingssentral, og brev med Skatteetatens logo om en bot eller et Nav-krav kan virke forvirrende. Her forklarer vi hva Innkrevingsmyndigheten er, hva du kan vente deg av den, og hvordan du tar kontakt. Hvordan motregning og livsoppholdsvernet virker for offentlig gjeld generelt, står i artikkelen om når det offentlige krever inn gjeld.

Hva er Innkrevingsmyndigheten?

Fra 1. januar 2026 ble Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og Skatteetatens innkreving av skatte- og avgiftskrav slått sammen til én innkrevingsmyndighet i Skatteetaten. Grunnlaget er innkrevingsloven, som trådte i kraft samme dag. Har du hatt et krav hos Statens innkrevingssentral, er det altså nå Skatteetaten du har med å gjøre.

Loven sier at formålet er en effektiv innkreving som ivaretar hensynet til skyldneren (§ 1). Det står noe om balansen: etaten har sterke verktøy, men den skal også bruke dem med omtanke. Ifølge Skatteetaten skal overgangen fra gamle til nye systemer skje gradvis fram til 2029, så du kan fortsatt møte brev og løsninger som ser ulike ut.

Hvilke krav krever den inn?

Innkrevingsmyndigheten krever inn de kravene den er pålagt i lov eller forskrift (§ 2). Listen i innkrevingsforskriften er lang, men de vanligste for privatpersoner er:

Renter, gebyrer og omkostninger på kravene følger med (innkrevingsforskriften § 2-1). Også renten fungerer annerledes enn hos et inkassobyrå: for krav uten egen forsinkelsesreaksjon løper forsinkelsesrente fra 30 dager etter at du er varslet om at rente vil påløpe (innkrevingsloven § 15). Noen krav har ingen rente, og for underholdsbidrag påløper et gebyr i stedet.

Et viktig skille: Innkrevingsmyndigheten krever inn kravet, men den har som regel ikke bestemt det. Mener du at en bot, et Nav-krav eller et studielån er feil, må du ta det opp med den som fastsatte kravet – for eksempel politiet, Nav eller Lånekassen. Spørsmål om selve innkrevingen og betalingen tar du med Skatteetaten. Restskatt og skatteoppgjøret har vi skrevet om i skattegjeld og restskatt, og oppsagte studielån i studielån og betalingsproblemer.

Særnamsmyndighet: hvorfor den kan ta utlegg selv

En vanlig kreditor må be namsfogden (tidligere kalt namsmannen) om å ta utlegg. Innkrevingsmyndigheten er en såkalt særnamsmyndighet. Den kan selv beslutte utlegg for krav den har til innkreving og som det finnes tvangsgrunnlag for (§ 23). Beslutningen kan gå ut på utleggspant i noe du eier, utleggstrekk i lønn eller trygd, eller intet til utlegg. Den kan ta med flere krav i samme beslutning.

Store deler av tvangsfullbyrdelsesloven gjelder også når Innkrevingsmyndigheten tar utlegg, blant annet reglene om tvangsgrunnlag (§ 23 tredje ledd). En faktura alene er likevel ikke nok som tvangsgrunnlag for Innkrevingsmyndigheten (§ 23 første ledd). Og varselet du får, skal vise til dekningslovens regler om hva som ikke kan tas fra deg (innkrevingsforskriften § 25-1).

Brevene du kan få

De fleste møter Innkrevingsmyndigheten gjennom posten eller digital postkasse. Typisk kommer brevene i denne rekkefølgen:

1. Faktura eller betalingspåminnelse. Brevet forteller hva kravet gjelder, hvilket kontonummer du skal betale til og hvem du kontakter. Skatteetaten har ulike kontonumre for ulike krav, så bruk det som står på fakturaen.
2. Varsel om utlegg. Før etaten tar utlegg, skal du varsles og få en frist på minst tre uker til å uttale deg (§ 25). Varselet skal fortelle at du kan unngå utlegg ved å betale før fristen, og at det kan komme mer i gebyr. Når et utleggstrekk kan bli aktuelt, skal du også få vite hvilken inntekt, hvilket forskuddstrekk, hvilke livsoppholdssatser og hvilke andre utgifter etaten legger til grunn (innkrevingsforskriften § 25-1).
3. Beslutning om utlegg. Når fristen er ute, kan etaten beslutte utlegg. Beslutningen skal begrunnes, og du skal underrettes (§ 26). Blir det utleggstrekk, registreres det i Løsøreregisteret (§ 35).

Betalingsavtale, utsettelse og ettergivelse

Innkrevingsloven gir etaten flere muligheter til å strekke seg når du ikke klarer å betale alt med en gang:

• Betalingsavtale (§ 17). Etaten kan tilby en avtale når den finner det hensiktsmessig, og kan sette vilkår. Hvis restskatten er problemet, kan du søke om betalingsavtale. Renter må du regne med å betale i tillegg.
• Avtale ved sykdom (§ 19 annet ledd). Er betalingsevnen midlertidig svekket på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende, og det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen, kan du få en betalingsavtale av hensyn til deg.
• Ettergivelse (§ 19 første ledd). Er du varig ute av stand til å betale av slike grunner, kan kravet helt eller delvis ettergis. Det må ikke virke støtende. Bøter kan ikke ettergis på denne måten, og heller ikke krav etaten driver inn for private kreditorer.
• Renter og gebyrer (§ 20). Ved særlige forhold kan etaten ettergi forsinkelsesrente, gebyr og omkostninger, men ikke det som tilfaller private kreditorer.

En beslutning om betalingsavtale eller om å ettergi renter regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven (§§ 17 og 20). Det betyr at du ikke har den vanlige klageretten. Desto viktigere er det å legge fram økonomien din grundig når du søker. Du har rett til å la deg representere av en fullmektig på alle trinn (§ 5), for eksempel en kommunal gjeldsrådgiver som hjelper deg gratis.

Utleggstrekk: Innkrevingsmyndigheten som «trekk-sentral»

Etter det nye utleggsregelverket har Innkrevingsmyndigheten en rolle også for gjeld som ikke er statens. Den gjennomfører utleggstrekk som namsfogdene har etablert, i tillegg til sine egne (§ 28). Arbeidsgiveren eller den som betaler ut ytelsen din, trekker etter beskjed fra Innkrevingsmyndigheten og betaler pengene dit, og etaten fordeler dem til kreditorene etter prioritet (§§ 29 og 30). Er ikke hele kravet dekket, skal hovedstolen nedskrives før kostnader, gebyrer og til sist renter, med mindre trekkbeslutningen sier noe annet (§ 29).

Etter de nye reglene deltar alle krav i det samme trekket – «ett trekk». Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, er det den som avgjør om trekket skal endres når økonomien din endrer seg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Er beløpet trukket fra lønnen din, regnes det som betalt, selv om arbeidsgiveren ikke sender pengene videre (§ 34).

Foreløpig gjelder det nye regelverket bare en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal) som også oppfyller flere andre vilkår. Bidragsgjeld hos Innkrevingsmyndigheten følger fortsatt det gamle. Forskjellene står i gammelt og nytt utleggsregelverk.

Klage – og hvem du skal klage til

Hvem som behandler klagen din, avhenger av hva du er uenig i:

• Selve kravet – at boten, Nav-kravet eller skatten er feil: Ta det opp med den som har fastsatt kravet. Skatteetaten sier selv at spørsmål om hvorfor et krav har oppstått, må rettes dit.
• Utlegg og utleggstrekk: Klagen behandles av tingretten der du bor, etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 (innkrevingsloven §§ 23 og 38). Du kan klage fra det tidspunktet du har fått varsel om utlegg. Hvordan du bygger opp en slik klage, står i klage på utlegg.
• Andre avgjørelser om innkrevingen: Her gjelder forvaltningslovens regler, med mindre innkrevingsloven sier noe annet. Klagefristen står i brevet. Endres en avgjørelse til din fordel fordi etaten har gjort en feil, kan du kreve dekket nødvendige kostnader innen tre uker (§ 6).

Slik kontakter du Innkrevingsmyndigheten

Skatteetaten anbefaler å ringe nummeret som står i brevet du har fått. Da kommer du lettest til en saksbehandler som kan saken din. Hovednummeret er 800 80 000, gratis, åpent 09–15 alle hverdager. Tastevalg 7 gjelder betaling og innkreving av andre krav enn skatt, merverdiavgift og særavgift, for eksempel barnebidrag og krav fra Nav, politiet, Lånekassen og Husbanken.

Vil du skrive, må du logge inn på skatteetaten.no. Skatteetaten tar ikke imot e-post. Ha saksnummeret eller kravets referanse for hånden, og skriv ned hva dere blir enige om. Er det mange krav samtidig, kan det være lurt å la en gjeldsrådgiver ta kontakten for deg.

Ofte stilte spørsmål

Finnes Statens innkrevingssentral fortsatt?

Nei. Fra 1. januar 2026 ble Statens innkrevingssentral slått sammen med Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og Skatteetatens innkreving av skatt og avgift. Sammen utgjør de Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Krav som lå hos Statens innkrevingssentral, følges nå opp av Skatteetaten, og nye brev kommer derfra.

Kan Innkrevingsmyndigheten trekke meg i lønn uten dom?

Ja, når det finnes et tvangsgrunnlag for kravet. Innkrevingsmyndigheten er særnamsmyndighet og kan selv beslutte utlegg, også utleggstrekk (innkrevingsloven § 23). Før det skal du ha fått varsel med minst tre ukers frist til å uttale deg. Du skal fortsatt ha nok igjen til et rimelig livsopphold for deg og husstanden din.

Kan jeg få betalingsavtale med Innkrevingsmyndigheten?

Ofte, ja. Etaten kan tilby betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig, og kan sette vilkår (§ 17). Ved særlig alvorlig sykdom eller lignende kan det også gis avtale av hensyn til deg (§ 19). Renter løper vanligvis videre. Ta kontakt på nummeret i brevet, og ha oversikt over inntekter og utgifter klar.

Hvorfor får jeg brev fra Skatteetaten om en bot eller et Nav-krav?

Fordi Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten krever inn mange krav på vegne av andre etater, blant annet bøter fra politiet og feilutbetalinger fra Nav. Skatteetaten tar seg av innkrevingen og betalingen. Mener du at selve kravet er feil, må du likevel kontakte etaten som fastsatte det.