Inkassoloven forklart – reglene som beskytter deg som skylder

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

Inkassoloven er ikke bare et regelverk for inkassobyråer. Den er også skyldnerens lov: den bestemmer hvilke varsler du skal få, hvor lang tid du har, hva du kan bli avkrevd – og hva som skjer når noen bryter reglene.

Når et krav går til inkasso, er det lett å føle at alle kortene ligger hos den andre parten. Det stemmer ikke. Loven fra 1988 gir deg rettigheter som byrået ikke kan avtale seg bort fra, og flere av dem kan spare deg for penger. Her får du oversikten; detaljene viser vi til underveis.

Hva inkassoloven er – og hvordan den er bygd opp

Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav (§ 1). Det betyr at den tar over i det øyeblikket en regning ikke er betalt ved forfall og noen begynner å kreve den inn. Ved siden av loven finnes inkassoforskriften, som fastsetter de konkrete kronebeløpene for gebyrer og salær.

Loven er delt i ni kapitler. Disse er viktigst for deg som skylder:

Et viktig utgangspunkt står i § 3: reglene om varsler og frister (§§ 9–11) og om kostnader (§ 17 første ledd og § 19) kan ikke fravikes til skade for deg når du har tatt på deg gjelden som forbruker. Et vilkår i en kontrakt om at du «godtar inkasso uten varsel», har altså ingen virkning. Loven viker samtidig for regler i andre lover (§ 1). Når staten selv krever inn skatt, bøter og lignende, skjer det gjennom Innkrevingsmyndigheten, og der gjelder ikke inkassoloven i det hele tatt (innkrevingsloven § 4).

Hvem loven gjelder for

Loven skiller mellom to situasjoner:

• Inkassovirksomhet er å drive inn forfalte krav for andre ervervsmessig eller stadig – eller å kjøpe opp forfalte krav og kreve dem inn selv (§ 2). Slik virksomhet kan bare drives av foretak som er registrert i Foretaksregisteret og har bevilling (§ 4). Bevillingen gis av Finanstilsynet, som også fører tilsyn og kan trekke bevillingen tilbake (§§ 30 og 31).
• Egeninkasso er når kreditor – for eksempel en nettbutikk eller en tannlege – krever inn sine egne regninger. Det krever ikke bevilling og er ikke under offentlig tilsyn. Men kravet om god inkassoskikk gjelder likevel, og kreditor kan bare kreve de gebyrene inkassoforskriften tillater.

Et inkassoforetak må blant annet stille sikkerhet, som også dekker ansvar overfor skyldnere (§ 29). Advokater kan drive inkasso i kraft av advokatbevillingen sin og er underlagt Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i stedet for Finanstilsynet.

God inkassoskikk – lovens generalklausul

Inkassovirksomhet skal drives i samsvar med god inkassoskikk, og det samme gjelder når noen leilighetsvis krever inn for andre eller krever inn sine egne penger. Loven sier rett ut at det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for «urimelig påtrykk, skade eller ulempe».

Hva dette betyr i praksis, fylles ut av Finanstilsynet og Finansklagenemnda. Finanstilsynets rundskriv 5/2022 om telefonisk inkasso sier at oppringing og SMS bare skal skje hverdager kl. 08–21 og lørdager kl. 09–15, aldri på søndager og helligdager. Til forbrukere bør gjentatte oppringingsforsøk ikke skje oftere enn én gang om dagen, fem ganger i uken og 15 ganger i måneden – regnet per skyldner, ikke per sak. Mer om grensene står i hvor mye inkasso kan kontakte deg, og i artikkelen om god inkassoskikk.

Varslene du har krav på – § 9 til § 12

Loven setter opp en fast rekkefølge før det kan bli kostnader og rettslige skritt. Hvert trinn gir deg en ny sjanse til å betale eller si fra.

1. Inkassovarsel (§ 9). Før et inkassobyrå kan sette i gang, skal du etter forfall ha fått et skriftlig varsel om at inkasso vil bli satt i verk, med minst 14 dagers betalingsfrist fra varselet ble sendt. Betalingen er i tide når banken har mottatt betalingsoppdraget innen fristen. Forskjellen på purring og varsel er forklart i purring og inkassovarsel.
2. Betalingsoppfordring (§ 10). Når kravet har gått til inkasso, skal du få en betalingsoppfordring med minst 14 dager til enten å betale eller å komme med innsigelser. Den skal blant annet vise hovedkrav og tilleggskrav hver for seg, og – når et inkassoforetak krever inn – retten din til å klage til nemnda.
3. Plikter før rettslig inndriving (§ 11). Før byrået går til forliksrådet eller namsfogden (tidligere kalt namsmannen), må du ha fått varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk, alle frister må være ute, og byrået må ha vurdert om kravet er rettmessig. Er det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen, må du få en ny.

Det finnes unntak (§ 12): reglene gjelder ikke for veksel og sjekk, de kan fravikes hvis det er klart at skyldneren prøver å unndra seg betaling, og spørsmålet om et omstridt krav er rettmessig, kan bringes inn for retten uten at varslene først er sendt.

Når du er uenig i kravet

Inkassoloven forutsetter at inkasso er for krav som er riktige. Forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før betalingsoppfordringen sendes (§ 10). Og hadde du innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, kan kostnadene ikke kreves av deg – selv om de påløp før du sa fra, så lenge du ikke burde ha sagt fra tidligere (§ 17 annet ledd).

Finanstilsynet legger til grunn at et krav regnes som omtvistet når protesten ikke er åpenbart grunnløs. Da kan byrået ikke fortsette med vanlig inkasso. Det må forsøke å bli enig med deg, ta saken til forliksrådet eller avslutte inndrivingen. Si derfor fra skriftlig og ta vare på en kopi. Hvordan du formulerer protesten, står i slik bestrider du et inkassokrav.

Salær og gebyrer – hva loven tillater

Du plikter å erstatte kreditors nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving, enten kreditor har brukt et byrå eller krevd inn selv (§ 17). Loven overlater kronebeløpene til inkassoforskriften (§§ 19 og 20). Alt regnes ut fra inkassosatsen, som er 750 kr i 2026:

• Purregebyr og gebyr for inkassovarsel: 38 kr (1/20 av inkassosatsen). Varselet må tidligst være sendt 14 dager etter forfall.
• Høyst tre gebyrbelagte varsler per krav, i én av to lovlige kombinasjoner.
• Inkassosalær etter en tabell som følger størrelsen på kravet. Salærene er et tak, ikke en fast pris, og gebyrene ligger innenfor taket.
• Tungt salær – det dobbelte – kan først kreves når betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager (inkassoforskriften § 2-3).

Like viktig er når du slipper. Betaler du innen fristen i inkassovarselet, kan kreditor ikke kreve vederlaget til inkassobyrået av deg (§ 17 tredje ledd). Er reglene om varsler i §§ 9–11 brutt, kan det heller ikke kreves (§ 17 femte ledd). Hele salærtabellen og et regneeksempel finner du i inkassosalær og gebyrer.

Klage og tilsyn: Finansklagenemnda og Finanstilsynet

Loven gir deg rett til å få en tvist med et inkassoforetak behandlet i en nemnd (§ 22) – i dag Finansklagenemnda Inkasso. Er du forbruker, kan du ikke gi fra deg denne retten. Nemnda tar stilling til om det er grunnlag for inkassokostnadene, ikke til om du skylder selve hovedkravet. Du må klage til inkassoforetaket først, og foretaket må være tilsluttet ordningen.

Merk at en klage til nemnda ikke stanser foreldelsen av hovedkravet (§ 26). Finanstilsynet er ikke et klageorgan for enkeltsaker, men får kopi av nemndas uttalelser om lovbrudd og kan følge opp foretaket (§ 24). Gjentatte eller grove brudd på §§ 8–11 kan i ytterste fall straffes (§ 32). Fremgangsmåten steg for steg står i klage på inkasso.

Ny inkassolov er vedtatt – men gjelder ikke ennå

Stortinget har vedtatt en helt ny inkassolov (LOV-2026-05-22-19), sanksjonert 22. mai 2026 etter Prop. 3 L (2025–2026). Per oktober 2026 er den ikke trådt i kraft. Kongen bestemmer når det skjer, og enkeltbestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. Inntil da gjelder loven fra 1988 og satsene over fullt ut. Ser du påstander om en bestemt startdato eller nye salærsatser, er de ikke bekreftet av Lovdata.

Noen av endringene i den nye loven:

• God inkassoskikk utvides (§ 14). Unødvendige rettslige skritt nevnes uttrykkelig som brudd. Vet foretaket at du er i en særlig vanskelig situasjon, for eksempel ved alvorlig sykdom, skal inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses.
• Kontakttidene blir lov (§ 15). Tidsvinduene fra Finanstilsynets praksis lovfestes, og inkassoforetak skal være tilgjengelige for skyldnere på telefon.
• Svar innen én uke (§ 17). Inkassoforetak skal svare på henvendelser fra skyldnere snarest og senest innen en uke, eventuelt med et foreløpig svar.
• Flere grunner til at kostnader faller bort (§ 18). Blant annet kan kostnader til behandling av innsigelser og klager aldri kreves av skyldneren, og heller ikke kostnader ved krav du pådro deg som mindreårig.
• Nye satser kommer i forskrift (§ 19). Loven fastsetter selv ingen beløp, og begrepene «lett» og «tung» sak står ikke i lovteksten. Beløpene skal fastsettes i en ny inkassoforskrift.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder inkassoloven når kreditor krever inn regningen selv?

Ja, delvis. Kreditor trenger ikke inkassobevilling for å kreve inn egne regninger, og egeninkasso er ikke under Finanstilsynets tilsyn. Men kravet om god inkassoskikk i § 8 gjelder uttrykkelig også her. Du skal bare erstatte nødvendige kostnader (§ 17), og kreditor som krever inn selv, kan som hovedregel bare ta de faste gebyrene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring – ikke inkassosalær.

Hva skjer hvis inkassobyrået bryter inkassoloven?

Har byrået brutt reglene om varsler og frister, eller opptrådt i strid med god inkassoskikk, kan kostnadene ved inndrivingen som regel ikke kreves av deg (§ 17 fjerde og femte ledd). Har du allerede betalt dem, kan du kreve dem tilbake. Selve kravet og forsinkelsesrenten består likevel. Klag først til byrået, deretter til Finansklagenemnda.

Hvor lang frist har jeg etter inkassoloven?

Inkassovarselet skal gi deg minst 14 dager fra det ble sendt (§ 9). Betalingsoppfordringen skal også gi minst 14 dager til å betale eller protestere (§ 10). Betalingen regnes som gjort i tide når banken har fått betalingsoppdraget innen fristen. Kreditor kan sette lengre frister, men aldri kortere overfor en forbruker.

Når trer den nye inkassoloven i kraft?

Det er ikke bestemt. Den nye inkassoloven ble sanksjonert 22. mai 2026, men Lovdata merker den fortsatt som ikke i kraft (oktober 2026). Kongen fastsetter tidspunktet, og deler av loven kan settes i kraft til ulik tid. Til da gjelder inkassoloven av 1988 og dagens inkassoforskrift.