Solidarisk ansvar – hva betyr det å hefte for hele gjelden?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

Solidarisk ansvar betyr at flere hefter for den samme gjelden, og at kreditor kan kreve hele beløpet av hvem som helst av dem. Hvem som «egentlig» skulle betale, er et spørsmål dere må ordne seg imellom etterpå.

Ordet dukker opp i låneavtaler, skilsmisseoppgjør og arveoppgjør, og det er lett å lese det som en formalitet. Det er det ikke. Har du signert på et felles lån, er det ikke nok at du betaler «din halvdel» hvis den andre slutter å betale. Det gode er at reglene er ganske enkle når du først kjenner dem, og at loven gir deg både rett til informasjon og rett til å kreve pengene tilbake.

Hva betyr solidarisk ansvar?

Det klassiske uttrykket står i gjeldsbrevloven fra 1939, som fortsatt gjelder. Utsteder flere ett gjeldsbrev sammen, svarer de, med lovens nynorske ord, «ein for alle og alle for ein», om ikke noe annet er avtalt (gjeldsbrevloven § 2). Det er dette som kalles solidarisk ansvar, eller solidaransvar.

For kreditor betyr det to ting. Kreditor kan velge hvem som skal kreves, og kan kreve hele beløpet av én av dere – uten å begrunne valget og uten å forsøke de andre først. Kreditor kan på den annen side ikke få betalt mer enn det totale beløpet: Betaler én, blir gjelden mindre for alle.

Det motsatte kalles gjerne delt ansvar eller pro rata-ansvar. Da hefter hver bare for en bestemt andel, for eksempel halvparten. Hva som gjelder for deg, avgjøres av avtalen du har skrevet under på.

Et eksempel

Kari og Ola låner 400 000 kroner sammen og hefter solidarisk. Ola slutter å betale. Banken kan kreve hele restgjelden av Kari, selv om de to har avtalt å dele likt. Betaler Kari alt, har hun et krav mot Ola på hans halvdel. Om hun får de pengene, avhenger av om Ola har noe å betale med.

Felles lån i banken: dette sier finansavtaleloven

Når to eller flere tar opp et lån sammen og minst én av dem er forbruker, gjelder egne regler om samskyldnere i finansavtaleloven (§ 5-16). Det viktigste er at kredittavtalen skal angi hvor stor del av gjelden banken kan kreve av hver enkelt (§ 5-17 første ledd). Svaret står altså svart på hvitt i avtalen. Står det at hver av dere kan kreves for hele beløpet, er ansvaret solidarisk.

Avtaler dere noe annet seg imellom, binder det ikke banken. Loven sier tvert imot at banken skal vurdere kredittevnen til hver av dere ut fra det ansvaret som står i kredittavtalen, «selv om samskyldnerne seg imellom har avtalt en annen fordeling» (§ 5-17 annet ledd). Banken skal med andre ord ha vurdert om du alene tåler det du er ført opp for.

Som samskyldner har du også rettigheter underveis:

• Varsel ved mislighold. Banken skal varsle deg skriftlig hvis lånet ikke blir betalt, og holde deg orientert videre (§ 5-18). Kommer varselet senere enn tre uker etter at misligholdet inntraff, reduseres ansvaret ditt for det som forfalt mer enn tre måneder før varselet ble sendt (§ 5-21 tredje ledd).
• Varsel om utsettelse. Banken skal varsle deg hver gang det avtales betalingsutsettelse på mer enn tre måneder, og hvis en av dere dør, går konkurs eller søker gjeldsordning (§ 5-18 tredje ledd).
• Rett til opplysninger. Du kan når som helst be om å få vite hvor mye hver av dere hefter for, og hvilken rente som gjelder (§ 5-19).
• Vern om sikkerheten. Banken kan ikke frigi pant som var stilt for lånet uten ditt skriftlige samtykke, med visse unntak (§ 5-20).
• Nedtrapping. Ansvaret ditt reduseres som om lånet ble betalt etter planen, uansett hva som faktisk er betalt (§ 5-21 annet ledd).

Mer om rollen som medlåntaker, og hvordan den skiller seg fra å kausjonere, finner du i artiklene om medlåntaker og medlåntaker eller kausjonist.

Når du har betalt mer enn din del: regress

Retten til å kreve tilbake det du har lagt ut for en annen, kalles regress. Finansavtaleloven sier at den som har oppfylt en forpliktelse flere hefter solidarisk for, straks kan kreve tilbake sitt utlegg hos de andre (§ 2-16 annet ledd). Hvor mye hver skal bære, følger av «rettsforholdet dem imellom», typisk det dere har avtalt.

Er en av de andre ute av stand til å betale, kan du kreve de øvrige for det som skulle falt på hver av dem. Var dere bare to, sitter du likevel igjen med tapet hvis den andre ikke har noe å betale med.

Har banken latt en av dere få lån fordi den regnet med at hun kunne kreve regress fra den andre, skal avtalen inneholde et vilkår om at hun ikke kan gi avkall på dette kravet før det kan gjøres gjeldende (§ 5-17 tredje ledd).

Samlivsbrudd: gjelden går ikke i oppløsning med forholdet

Et felles lån består selv om forholdet tar slutt. Overfor banken hefter dere fortsatt slik kredittavtalen sier, også om den ene har flyttet ut og den andre har overtatt boligen. Det finnes ingen regel i finansavtaleloven som gir én samskyldner rett til å tre ut på egen hånd. Å bli løst krever at banken samtykker, at lånet refinanseres i den enes navn, eller at det som er pantsatt selges og lånet innfris.

Det er også nyttig å vite hva som ikke gir solidarisk ansvar. Ekteskap alene gjør deg ikke ansvarlig for ektefellens gjeld. Ekteskapsloven sier at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre uten særskilt hjemmel (§ 40). Unntaket er vanlige avtaler om det daglige husholdet, barna og leie av felles bolig, som binder begge (§ 41). Forbrukslån og kredittkort i den enes navn faller utenfor. For samboere gjelder ikke ekteskapslovens regler; uten felles låneopptak er gjelden den enkeltes.

Hvordan dere kan rydde opp i praksis, står i artiklene om refinansiering ved samlivsbrudd og gjeld ved samlivsbrudd.

Gjeldsordning når dere hefter sammen

En gjeldsordning gjelder bare den som har søkt. Får den ene av dere gjeldsordning, hefter den andre fortsatt for restkravet. Politiet skriver i sin informasjon om gjeldsordning at kausjonister og samskyldnere fortsatt hefter for restkravet, men at de ikke kan kreve den som har fått gjeldsordning for det etterpå. Det betyr at regressretten din i praksis kan falle bort for den delen som omfattes av ordningen.

Forslaget til gjeldsordning skal inneholde en bestemmelse om stillingen til dem som er medforpliktet (gjeldsordningsloven § 4-2 fjerde ledd), og de solidarisk medforpliktede skal få forslaget tilsendt (§ 4-12). Du blir altså ikke holdt utenfor. Hvordan en ordning påvirker en partner eller ektefelle, er forklart i artikkelen om gjeldsordning når du er gift eller samboer.

Solidarisk ansvar andre steder – og «solidarisk kausjon»

Begrepet brukes også utenfor bankverdenen. To eksempler:

• Arv. Skal et dødsbo skiftes privat, må minst én myndig arving påta seg ansvaret for gjelden. Gjør flere det, er de «fullt og solidarisk ansvarlige» overfor kreditorene (arveloven § 116). De som ikke påtar seg ansvaret, hefter bare inntil verdien av det de arver. Les mer om arv og gjeld.
• Kausjon. Uttrykk som «selvskyldnerkausjon» og «solidarisk kausjon» brukes gjerne om kausjon der kreditor kan gå direkte på kausjonisten. Finansavtaleloven bruker ikke disse begrepene. For forbrukere som kausjonerer for lån i bank, bestemmer loven selv at banken som hovedregel først må ha tatt rettslige skritt mot låntakeren (§ 6-10). Se kausjonistens rettigheter.

Uansett hvilken form ansvaret har: Står du i en situasjon der du blir krevd for andres gjeld, kan en kommunal gjeldsrådgiver hjelpe deg gratis med å se hva du faktisk er forpliktet til, og hva du kan kreve tilbake.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr det å være solidarisk ansvarlig?

Det betyr at du hefter for hele gjelden sammen med de andre skyldnerne, og at kreditor kan kreve hele beløpet av deg alene. Kreditor velger selv hvem som blir krevd. Har du betalt mer enn din andel, kan du kreve resten tilbake fra de andre, men risikoen for at de ikke kan betale, ligger hos deg.

Kan banken kreve meg for hele lånet når vi har avtalt å dele likt?

Ja, hvis kredittavtalen sier at du hefter for hele beløpet. Avtalen dere har gjort seg imellom, binder ikke banken. Finansavtaleloven krever at kredittavtalen angir hvor mye banken kan kreve av hver av dere, og det er det som gjelder. Den interne avtalen får betydning når dere skal gjøre opp med hverandre etterpå.

Hvor lang tid har jeg på å kreve tilbake det jeg har betalt for den andre?

Regresskrav mot en medskyldner foreldes som hovedregel ett år etter at du betalte, men aldri før den fristen som gjaldt for kravet du betalte (foreldelsesloven § 8). Send derfor kravet skriftlig så snart som mulig, og ta vare på kvitteringer og kontoutskrifter som viser hva du har betalt.

Slipper jeg unna hvis eksen min får gjeldsordning?

Nei. Gjeldsordningen gjelder bare den som har søkt. Du hefter fortsatt overfor banken for det kredittavtalen sier, og etter at ordningen er gjennomført kan du ifølge Politiet ikke kreve den andre for restkravet. Ta kontakt med banken og en gjeldsrådgiver tidlig, slik at du kan planlegge hvordan du håndterer lånet.