Gjeldsordningsloven gjelder privatpersoner – ikke selskaper. Men det betyr ikke at du som har drevet næring og sitter igjen med gjeld, er utelukket. Når virksomheten er avviklet, kan også næringsgjeld inngå i en gjeldsordning. Her får du oversikten, rolig og forklart.
Mange som har forsøkt å skape noe eget – et enkeltpersonforetak, en liten bedrift – og som har lykkes mindre godt enn de håpet, sitter igjen med en blanding av privat gjeld og næringsgjeld. Følelsen av å ha «feilet» kan kjennes ekstra tung. Men å drive en virksomhet som ikke gikk, er ikke en moralsk brist. Det er en risiko mange tar, og noen ganger går det galt.
Det viktige å vite er at gjeldsordning kan være en vei videre også for deg – med noen ekstra hensyn å ta. I denne artikkelen forklarer vi hvordan loven stiller seg til næringsgjeld, hvorfor avvikling som regel er en forutsetning, og hva du bør tenke på.
Kort oppsummert
- Hvem gjelder loven?
- Privatpersoner – ikke selskaper som sådan
- Næringsgjeld?
- Kan inngå når virksomheten er avviklet
- Hvorfor avvikles?
- Gjeldsordning er ikke ment å holde liv i en virksomhet
- Egne hensyn
- Næringssaker er mer komplekse – få profesjonell hjelp
- Hvor søke?
- Hos namsmannen, som privatperson
Loven gjelder privatpersoner
Gjeldsordningsloven fra 1992 gjelder for privatpersoner. Et aksjeselskap eller annet selskap kan ikke selv søke gjeldsordning – for selskaper finnes andre regler, som konkurs og gjeldsforhandling etter konkurslovgivningen. Det er deg som menneske, ikke virksomheten din, en gjeldsordning handler om.
Det er en viktig nyanse her. Har du drevet enkeltpersonforetak, er det ingen juridisk skille mellom deg og foretaket – gjelden er din personlige gjeld. Har du drevet gjennom et aksjeselskap, er hovedregelen at selskapets gjeld er selskapets, men du kan likevel sitte igjen med personlig gjeld dersom du for eksempel har kausjonert for selskapets lån eller stilt personlig sikkerhet.
Det er denne personlige gjelden – uansett om den opprinnelig stammer fra næring eller privatliv – som kan komme inn under en gjeldsordning for deg som privatperson.
Næringsgjeld kan inngå – når virksomheten er avviklet
Hovedregelen er at gjeldsordning ikke er ment å holde liv i en næringsvirksomhet. Den er til for å gi en privatperson en ny start, ikke for å finansiere fortsatt drift. Derfor er det normalt en forutsetning at virksomheten er avviklet før gjeld som stammer fra næring kan tas med i en gjeldsordning.
Tanken er logisk: en gjeldsordning forutsetter en stabil og oversiktlig økonomisk situasjon, der man kan beregne hva du har å betale med over de neste årene. Så lenge en virksomhet er i drift, med svingende inntekter, utgifter og ny gjeld, er ikke situasjonen avklart nok. Når driften er lagt ned og gjelden er gjort opp så langt det lar seg gjøre, kan den gjenstående næringsgjelden behandles sammen med din øvrige private gjeld.
Vurderer du gjeldsordning og fortsatt har en virksomhet i gang, er rekkefølgen viktig. Snakk med en gjeldsrådgiver om hvordan og når en eventuell avvikling bør skje, slik at du ikke gjør noe som svekker muligheten din for en senere ordning.
Hvilken næringsgjeld snakker vi om?
Næringsgjeld kan være mange ting: leverandørgjeld, skyldig merverdiavgift og skatt knyttet til driften, lån tatt opp til virksomheten, restanser til det offentlige, eller personlige garantier du har gitt. For enkeltpersonforetak er alt dette i utgangspunktet din personlige gjeld.
Offentlig gjeld fra næring – som skyldig skatt og merverdiavgift – krever ekstra oppmerksomhet, fordi enkelte offentlige krav kan ha særtrekk. Skatteetaten og Statens innkrevingssentral vil ofte være sentrale kreditorer i slike saker. En gjeldsrådgiver eller advokat kan hjelpe deg å kartlegge nøyaktig hva slags krav du har, og hvordan de stiller seg i en gjeldsordning.
Egne hensyn og vurderinger
Næringssaker er gjennomgående mer sammensatte enn rene privatsaker. Gjeldsbildet er ofte større og mer uoversiktlig, det kan være snakk om personlige garantier, og rimelighetsvurderingen – om en ordning vil virke «støtende» – kan stille seg annerledes når gjelden henger sammen med hvordan en virksomhet ble drevet.
Det betyr ikke at det er håpløst. Det betyr at du bør ha solid hjelp. Mange med næringsgjeld trenger både en kommunal gjeldsrådgiver og kanskje juridisk bistand for å få oversikt. Det er ingen skam i å trenge mer hjelp – det er rett og slett en mer komplisert situasjon. Du kan lese om når det kan være aktuelt med advokat i når bør du kontakte advokat.
At du forsøkte å skape noe eget, er ikke noe å skamme seg over – heller ikke om det ikke gikk. Veldig mange dyktige folk har stått der du står nå. Gjeldsordningsloven finnes nettopp for å gi mennesker en ny start, også etter at en virksomhet ikke bar.
Veien videre for deg med næringsgjeld
De grunnleggende vilkårene for gjeldsordning gjelder også for deg: du må være varig ute av stand til å betale, og ordningen må ikke være støtende. Kravet om egenforsøk ble fjernet i 2025, så du kan søke namsmannen direkte. Selve søknaden sender du som privatperson, slik andre gjør, men med et grundigere forarbeid.
Det første og viktigste steget er å få oversikt og hjelp. Start med en kommunal gjeldsrådgiver, som kan vurdere helheten og henvise videre om saken trenger mer spesialisert bistand. Du finner mer om hjelpetilbudet under gjeldsrådgivning. Med riktig hjelp kan også en sammensatt næringssak finne en ordning.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg få gjeldsordning hvis jeg fortsatt driver virksomhet?
Som hovedregel må virksomheten være avviklet før næringsgjeld kan inngå i en gjeldsordning. Gjeldsordning er ikke ment å holde liv i en drift, men å gi deg som privatperson en ny start. Driver du fortsatt, bør du drøfte rekkefølgen med en gjeldsrådgiver – både hvordan og når en avvikling bør skje, slik at du ikke svekker en senere søknad.
Er det forskjell på enkeltpersonforetak og aksjeselskap?
Ja. I et enkeltpersonforetak er det ikke noe skille mellom deg og foretaket – gjelden er din personlige gjeld. I et aksjeselskap er hovedregelen at selskapets gjeld er selskapets, men du kan likevel ha personlig gjeld gjennom kausjon eller personlige garantier. Det er denne personlige gjelden som kan komme inn under din gjeldsordning som privatperson.
Hva med skyldig moms og skatt fra driften?
Skyldig merverdiavgift, skatt og andre offentlige krav fra næringen er ofte sentrale i slike saker. Mye av dette kan inngå i en gjeldsordning, men enkelte offentlige krav kan ha særtrekk. Skatteetaten og Statens innkrevingssentral vil gjerne være viktige kreditorer. En gjeldsrådgiver eller advokat bør kartlegge hvordan akkurat dine offentlige krav stiller seg.
Trenger jeg advokat for en næringssak?
Ikke nødvendigvis, men næringssaker er mer komplekse enn rene privatsaker, så det kan være klokt med ekstra bistand. Start med en kommunal gjeldsrådgiver, som er gratis og kan vurdere helheten. Trenger saken juridisk spesialkompetanse, kan rådgiveren si fra om det. Selve søknaden om gjeldsordning krever uansett ikke at du har advokat.
Kilder og videre lesing
- Gjeldsordningsloven (gjeldsordning for privatpersoner, 1992) – Lovdata
- Innkreving av skatt og merverdiavgift fra næringsdrivende – Skatteetaten
- Råd og veiledning om gjeld og gjeldsordning – NAV
- Registrering og avvikling av virksomhet – Brønnøysundregistrene
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Trenger du hjelp med din egen sak, ta kontakt med den kommunale gjeldsrådgiveren eller NAV.